Innvandringsdebatt på nye premisser?


Foto fra flickr/lokha under CC-lisens

Pågripelsen av Maria Amelie onsdag kveld har, heldigvis, skapt et voldsomt engasjement. Flere hundre har vist sin støtte i fakkeltog, nær 75.000 viser sin støtte gjennom Facebookgruppen Sett Maria Amelie fri. Det tyder på at regjeringens stramme linje i innvandringspolitikken kanskje ikke har så bred støtte som tidligere antatt.

Det sterke engasjementet er lett å forstå. Etter at hun i fjor ga ut boken Ulovlig norsk føler mange at de kjenner Maria Amelie og hennes historie. Hun fremstår som en høyst oppegående, ressurssterk og ikke minst sympatisk kvinne. Det er lett å sympatisere med henne og den vanskelige situasjonen hun er i.

Hadde jeg vært i Norge ville jeg deltatt i et av fakkeltogene. Jeg ser ikke én eneste god grunn til å nekte Maria Amelie opphold i Norge og sende henne tilbake til Russland. Jeg registrerer at det er fullt mulig å tolke regelverket dithen at hennes sterke tilknytning til Norge tilsier at hun har rett til opphold her, se f.eks. Indregard. Det er altså fremdeles håp om at hun kan få bli i Norge.

Men saken har også en større dimensjon: Selv om regelverket kan tolkes dithen at hun har rett på opphold viser avslaget fra UNE og påfølgende begjæring om utsendelse at regelverket er altfor strengt. Maria Amelie blir således stående som et konkret eksempel på resultatet av en overdrevet streng asyl- og innvandringspolitikk som, når de menneskelige konsekvensene kommer for en dag, strider mot svært manges oppfatning av rettferdighet. Den ulne frykten for "kriminelle utlendinger" og påfølgende innstramminger i asylpolitikken har fått en klar og tydelig menneskelig kostnad.

Sånn sett er Maria Amelie-saken på et nær perverst vis en mulighet til å få en bredere debatt om innvandring på helt andre premisser enn vi har hatt til nå. Innstrammingene gir ikke bare færre asylsøkere. De forverrer også en allerede vanskelig situasjon for de mange som kommer hit og er verken kriminelle, snyltere eller på annen måte truer nordmenns velferd eller velvære.

Som Maria Amelie.

3 kommentarer:

  1. Resurssterk, godt integrert, uttdannet, alt er jo fint - slike personer skal vi ha i norge, MEN for det andre er jeg ikke enig, etter hun fylte 18 år - hadde hun ansvar for det hun gjorde /viste at hun gjør - skaffe seg falsk identitet. Får å søke plass ved universitet - MÅ man h en personnr, for å gå opp til eksamen MÅ man ha en norsk person nr og id kort - HVORDAN all verden har hun fått det da til, og i tilleg MASTER utdanning som snakkes i media??
    Det er kriminalitet, å gå rundt med stjølet id nr - eller hvordan det er da?

    SvarSlett
  2. En annen måte å se det på er at hun har gjort det beste ut av en fortvilet situasjon hvor hun og familien ikke har fått den beskyttelsen de har behov for. Hun kom inn på NTNU ved å bruke det midlertidige personnummeret hun hadde fått tildelt ved asylsøknaden og har såvidt jeg forstår ikke brukt falsk ID. Den eneste ulovligheten hun er tiltalt for er brudd på utlendingsloven ved å oppholde seg i landet uten nødvendig tillatelse. Mitt poeng ovenfor er at dette viser hvor ubarmhjertig konsekvensene av dagens strenge regler for asyl- og innvandring faktisk er, og at disse derfor bør endres.

    SvarSlett
  3. Denne saken er, som jeg nevnte i fjor, det mest forvirrende innspillet i norsk innvandrings- og asyldebatt.

    SvarSlett