Rettferdige forskjeller?

En av de tydeligste utveklingstrekkene i verden siden den neoliberale økonomiske bølgen med Thatcher og Reagan slo inn på 1980-tallet er at de økonomiske forskjellene har økt. I USA viser forskning at de én prosent rikeste har økt sin andel av lønnsinntektene i landet fra ca. 7% rundt 1980 til 22% i 2006 – det høyeste nivået siden 1928.

Det sier seg selv at det er blitt lite igjen av veksten til ”folk flest”. Reallønningene til store deler av befolkningen har stagnert, endog i enkelte år gått tilbake. Økt tilgang til kreditt har imidlertid gitt en illusjon om økt velstand. Men prisen har vært høy: Da lånene ikke lenger kunne betjenes gikk vesten inn i sin verste finanskrise siden 1930-tallet.

To nylige undersøkelser fra henholdsvis USA og Storbritannia viser imidlertid tydelig at befolkningen i disse landene mener de økonomiske forskjellene nå er gått for langt.

Atferdsøkonomene Michael Norton (Harvard) og Dan Ariely (Duke) spurte et representativt utvalg av over 5000 amerikanere om å estimere formuesfordelingen i USA per kvintil. Med andre ord: Hvor stor andel av landets rikdom sitter de 20% rikeste, de 20% neste osv. ned til de 20% fattigste med? Deretter ble respondentene spurt om hva de mener vil være en ideell fordeling. Resultatene ble som følger:


To ting er helt tydelig: For det første er ikke gjennomsnittsamerikaneren i nærheten av å være klar over omfanget av økonomiske forskjeller i sitt eget land. For det andre mener hun at forskjellene bør være langt mindre enn selv sin egen underestimering av realitetene. Funnene er robuste med små forskjeller mellom ulike inntektsgrupper, politisk tilknytning og kjønn.

Faktisk vil gjennomsnittsamerikaneren, i følge denne studien, at rikdommen i USA bør fordeles etter omtrent samme forholdstall som i dagens Sverige.

Den andre undersøkelsen er ingen akademisk studie, men gir likevel et bilde av oppfatninger om økonomiske forskjeller. På oppdrag fra BBC Radio 4 har ComRes utført en spørreundersøkelse om lønnsforskjeller i Storbritannia. 1.000 briter ble spurt om hvilken lønn de mener 15 forskjellige yrker burde ha.

Grafen nedenfor sammenlikner svarene med de faktiske lønningene for disse yrkene. Den lyseblå linjen viser faktisk lønn (og kan leses av på høyre akse). Den mørkeblå linjen viser hvor mye respondentene i snitt mener denne yrkesgruppen burde tjene. For eksempel tjener toppsjefer i et FTSE100-selskap i dag 2,1 millioner pund, mens respondentene mener de burde tjene 118.000 pund. De mørkeoransje feltene viser de samme tallene som forholdstall: hvor mye respondentene mener de enkelte yrkesgruppene burde tjene i forhold til hva de har i dag. For eksempel mener de altså at toppsjefer i et FTSE100-selskap kun burde tjene 5,6% av hva de har i dag, mens en omsorgsarbeider burde tjene 50% mer enn hun gjør i dag. Jo større mørkeoransje felt, jo mere mener respondentene yrkesgruppene burde tjene relativt til hva de tjener i dag. De lyseoransje feltene viser hvor overbetalte respondentene mener yrkesgruppene er. Jo større lyseoransje felt, jo mer overbetalt mener respondentene yrkesgruppen er.


Kilde: ComRes, Annual House Survey 2009


Også her er det slående hvordan respondentene mener samfunnet bør være mer egalitært enn det faktisk er. Respondentene mener samtlige yrkesgrupper i undersøkelsen som tjener vesentlig mer enn snittet bør ha et kraftig lønnskutt, mens de yrkene som tjener minst burde få en til dels kraftig lønnsøkning – kraftigst for omsorgsarbeidere, som respondentene mener burde tjene 50% mer enn de faktisk gjør. Samtidig ser det ut som om respondentene har kjøpt argumentene om hvor viktig finansbransjen er, finanskrisen til tross, for Storbritannia: i følge undersøkelsen mener de at en obligasjonstrader i City bør tjene dobbelt så mye som de fleste andre yrker, inkludert sykepleiere eller omsorgsarbeidere.

Undersøkelsen spurte ikke om estimater for hva respondentene tror de forskjellige yrkesgruppene faktisk tjener i dag, men barometeret på BBCs hjemmesider gjenspeiler samme resultat som den amerikanske undersøkelsen: at folk underestimerer hvor store forskjellene er, men at de mener forskjellene bør være mindre enn selv denne underestimeringen av virkeligheten. Dette er selvfølgelig en onlinemåling, og må behandles som sådan, men like fullt ser den ut til å gi samme resultat som den amerikanske undersøkelsen.

Derfor et lite tips til Labours nye leder Ed Miliband, som i sin valgkamp var opptatt av å gjøre noe med de økonomiske forskjellene i Storbritannia, og andre som mener de økonomiske forskjellene er for store: Begynn med folkeopplysning. Når folket ser hvor store de økonomiske forskjellene faktisk er, vil de antakelig ikke godta dem.

3 kommentarer:

  1. Fascinerende. Dette går jo rett inn i debatt om "likhet i muligheter" vs "likhet i resultat", som røffli er skillet mellom høyre- og venstre-siden i mange land (UK også antar jeg).

    Det går også rett inn i debatten om forholdet mellom "moralsk rett" og "pragmatisk rett". Forskjeller (i resultat) er nødvendig for å skape innsatsvilje, forskjeller i resultat kan også begrunnes moralsk (at man har noe igjen for strevet). Moralsk kan man samtidig argumentere med at det forskjeller i resultat godt kan skyldes maktforhold (makt er penger) eller tilfeldigheter (ofte tilfeldig hvem så får lederjobb f.eks.), dette er argument for å dempe forskjellene. Det fremgår vel ikke hvilken begrunnelse folk har for å ønske en viss fordeling?

    Det overrasker dog at "train drivers" (som jeg ville tro var lavtlønsyrke) kommer dårlig ut i UK.

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar. Det går også inn i debatten om hvor store forskjeller som er legitime å opprettholde, selv om man mener forskjeller i resultat er nødvendig. Sosial mobilitet i både USA og Storbritannia er for øvrig svært lav. Forskjeller i resultat kan derfor svært ofte (og oftere enn i mange andre vestlige land) forklares med sosial bakgrunn ('forskjell i muligheter').

    Respondentene har ikke blitt bedt om å gi noen begrunnelse for hvorfor de vil ha en viss fordeling. De vet antakelig heller ikke hvordan de har svært i forhold til de faktiske realitetene – de er kun blitt bedt om å angi en rettferdig fordeling og (i USA-undersøkelsen) å estimere dagens faktiske fordeling. Sammenlikning med faktisk nivå kommer etterpå.

    Lokførerne i Storbritannia tjener faktisk ganske bra (£40.000 – mot en medianlønn for alle yrker på £25.800). Er nok derfor de kommer relativt dårlig ut.

    SvarSlett
  3. Jepp. Her er interessant empiri for Rawles-entusiaster. USA er jo "mulighetenes land" visstnok, men såvidt jeg husker tallene er den mobiliteten minst like stor i Norden.

    Som du er inne på har vel forskjellene i UK økt fra 1970 til i dag, og legitimiteten til forskjeller har også økt (normene tilpasser seg til en viss grad realitetene).

    SvarSlett