En dråpe i havet

Forhandlingene i København går mot slutten og det virker lite sannsynlig at vi får en god avtale. Når verdenslederne ikke tar ansvar, får i alle fall vi andre gjøre vårt.

I høst ble aksjonen 10:10 lansert her i Storbritannia. Målet er å få så mange privatpersoner, organisasjoner, bedrifter, kommuner og andre til å binde seg til å kutte sitt karbonutslipp med 10% i 2010. Kampanjen fikk oppstartshjelp av avisen The Guardian og blant de som er med er alle de tre store politiske partiernes toppolitikere, flere universiteter, Tate Modern, Royal Mail, Microsoft UK, Tottenham Hotspur og flere avdelinger av NHS. Samt undertegnede.

I oktober lanserte Ny Tid den norske utgaven av 10:10 og hjemmesiden har mange tips til hvordan du kan kutte dine utslipp. Selv har jeg fokusert på følgende:
  1. Oppvarming. Med gass som energikilde er karbonavtrykket relativt direkte. Har særlig kuttet på morgenvarmen, så får det heller være at badet er litt kaldt.
  2. Standby. Kaffetrakter, trådløs ruter og annet skrus helt av når det ikke er i bruk i stedet for å stå på standby.
  3. Kortreist mat. Siden i sommer handles frukt og grønt fra bondens marked så ofte som mulig mulig. Dette har mange fordeler: kortreist mat krever mindre utslipp så lenge de ikke er drivhusprodusert, en unngår unødvendig innpakning (prøver også å handle i løs vekt på supermarkedet) og dessuten er det rett og slett veldig gøy å gå på bondens marked!
  4. Mindre kjøtt, spesielt rødt kjøtt. En gang i uken er det kjøttfri middag her i huset, og i andre måltider er kjøttandelen redusert – sjelden mer enn 120-150g per pers.
  5. Vannbruk. Bevisst på bruk av varmt vann, særlig i forbindelse med oppvask.

Disse fem punktene er altså min dråpe i klimahavet. Hva er din?

www.1010norge.no
www.1010uk.org

2 kommentarer:

  1. Jeg forstår ikke dette med dråper i klimahavet, jeg. Dersom man virkelig tror på CO2-døden, og ikke gjør mer: hva er man da?

    La oss si at CO2-døden er reell; hva vil du si til ungene dine?

    Det jeg i så tilfelle vil si, er at jeg var så overbevist om at forskerne tok feil at jeg unnlot å handle. At jeg ikke kunne forestille meg at noen som visste de kjente sannheten ville måtte ty til tjuvtriks og fanteri. Jeg vil si at jeg tok forskeratferden som bevis på at de ikke hadde noe å fare med.

    Hva ville du si? At du spiste fisk på torsdag og sparte på oppvasken? Hva vil du si når ungene spør om hvordan sånne bagateller henger sammen med et liv med masse reiser, ikke minst i jobb, høy levestandard osv?

    Kan vi ikke gjøre en deal? Du som tror på dette dusjer i kaldvann hele uka og spiser fisk på mandagog fredag også - i tillegg til torsdag? I og med at jeg ikke gjør det, liksom. Desverre har jeg ganske stor bil (en sånn totonns sak med nesten 250 hester og bensindrevet V6-maskin), så jeg tror nesten jeg må oppfordre deg til å sykle på jobb også.

    Endelig er jeg litt for glad i langreiste viner... Du tror ikke vi kunne inkludere i dealen at du drikker hjemmelaget rognebærlikør, løvetannvin og sånne hurtigviner man får hos kjøpmannen? Evt. at du holder deg til engelske viner?

    Tusen takk! Jeg visste vel at jeg kunne stole på deg!

    SvarSlett
  2. Vel, jeg vil mye heller si at jeg sparte på vaskevannet enn at jeg så isfjellet komme, men siden det var så ubehagelig å måtte go opp i styrbua og prøve å gjøre noe med situasjonen, valgte jeg å late som om jeg ikke hadde sett det.

    Noe sånt som 90% av forskerne på området mener global oppvarming er menneskeskapt – de øvrige er i stor grad finansiert av folk som har interesse i status quo, for eksempel oljebransjen eller konservative politiske organisasjoner. Vi kjenner prosessene som gjør at CO2 fører til økt oppvarming, og vi har nå en historie med prediksjoner som om noe har vist seg å være for konservative med hensyn til hvor kjapt dette endrer seg.

    Hensikten med posten var å vise at vi alle har mye unødig forbruk som kan reduseres uten at det påvirker vårt dagligliv særlig mye. Det er faktisk ikke så vanskelig å kutte litt på egne utslipp, og mye av dette har jo også andre positive gevinster, som lavere regninger eller sunnere livsstil.

    Men minst like viktig er at en bevisstgjøring rundt dette utgjør et visst politisk press for å få gjennom strengere nasjonale utslippskutt, som jo er det som virkelig monner og utgjør en forskjell.

    Selv om de bare er en dråpe i havet, mener jeg det er et ansvar vi alle har.

    SvarSlett