Storbritannias mørke problem

I går kveld gikk årets mest kontroversielle debatt i Storbritannia av stabelen: Nick Griffin, leder for British National Party (BNP), møtte blant annet justisminister Jack Straw (Labour) og skyggeminister Baronesse Warsi (Tory) i Question Time. Rekordhøye seertall var ventet.

Mange var bekymret over at BNPs deltakelse i programmet vil gi partiet ny legitimitet og bidra til å gjøre dem enda mer ”mainstream”. Det er ikke lenge siden de store partiene nektet å møte BNP i debatt.

BNP er nemlig ikke et vanlig fløyparti. Det er bygd på en tese om at hvite britiske borgere er blitt annenrangs innbyggere i eget land, fortrengt av minoriteter som er kommet til landet, tatt jobb og hjem fra britiske arbeidere og fortrengt britisk kultur. Denne retorikken ga partiet nær én million stemmer i EU-parlamentsvalget i mai – nok til å sikre to av Storbritannias 69 seter i EU-parlamentet. Vi snakker altså om et ekstremparti som har utstrakt oppslutning i enkelte områder.

Er det et tegn på at rasismen i Storbritannia er på fremvekst?

Nylig viste BBC en dokumentar om livet som innvandrer i bydelen Southmead i Bristol, en by på størrelse med Oslo på vestkysten av England. Stedet er av SARI identifisert som et område hvor rasemotiverte angrep nylig har funnet sted. Journalistene Tamanna Rahman og Amil Khan, begge engelske av asiatisk opprinnelse, bodde i tiden rundt EU-valget åtte uker i denne bydelen. Under cover som innvandret ektepar gikk de alltid med skjult kamera på seg utenfor husets fire vegger.

Dokumentaren er rystende TV. I løpet av de åtte ukene utsettes de to for mer enn 50 tilfeller av sjikane, trakassering og overgrep. Flere ganger kastes stein og glass etter Rahman. Ved ett tilfelle truer en 11-åring med å kutte strupen hennes mens han tydelig viser at han har noe i lomma. Gutten ber henne om å dra tilbake til ”paki land” og gir seg først når en voksen nabo kommer ut og spør hva som skjer. Khan opplever på sin side å bli fiket til i ansiktet etter først å ha blitt bedt om å bevege seg fra fortauet til selve veien så han kan bli overkjørt. To dager senere ble en indisk student offer for rasemotivert blind vold i området.

Selv om angrepene kom fra et mindretall, og de begge opplevde flere positive øyeblikk i løpet av oppholdet i Southmead, har opplevelsene satt sine spor. Tilbake i Manchester er Rahman nå instinktivt på vakt når hun ser grupper av tenåringer på gata – selv om hun aldri har hatt noen problemer med dem tidligere.

Det er farlig å generalisere journalistenes opplevelser i Southmead; det finnes ingen fersk statistikk på rasemotivert kriminalitet i Storbritannia. Siste offisielle rapport er fra 2004/05, og viste en nedgang fra året før. Ikke-hvite var kraftig overrepresentert både som ofre og gjerningsmenn.

Andrew Stunell (LibDem) har riktignok mottatt 2008-tall fra Home Office som viser at alle politidistrikt unntatt London har opplevd en økning i rasemotivert kriminalitet de siste årene, men de offentliggjorte tallene sier ingenting om etnisiteten til ofre og gjerningsmenn.

Økningen kommer samtidig med at stadig flere briter sier seg komfortabel med å bo i et multikulturelt samfunn. Så komfortabel at likestillingsombud Trevor Phillips i vår sa at briter ikke lenger har noen problemer med å ha andre etnisiteter som naboer.

Men det finnes altså lommer, som i Southmead, hvor bildet er et ganske annet. Uavhengig av trend, er rasisme et problem enkelte steder. Områder med høy arbeidsledighet (i Southmead er 50% arbeidsledig og 1/3 går på uføretrygd) virker å være særlig utsatt. Der er man lett mottakelig for retorikk om at innvandrere tar fra dem jobbene deres, og at staten legger opp til dette gjennom innvandringspolitikken.

Dette er også BNPs kjernevelgere: Hvite arbeiderklassemenn som føler seg sviktet av sitt eget land. Skulle arbeidsledigheten som er kommet i kjølvannet av finanskrisen bite seg fast i flere slike lommer kan gårdagens opptreden i verste fall bli stående som et symbol på BNPs inntreden på den nasjonale politiske arena.

For BNPs vekst og rasismemotivert kriminalitet er mer enn noe annet et resultat av sosiale problemer. Det må både Labour og Toryene ta på alvor.

2 kommentarer:

  1. Takk for interessant innblikk. Retorikken om "annenrangs" borgere blir temmelig tøvete når ser på erfaringene til disse undercovereporterne.

    SvarSlett
  2. Jeg tror nok at rasismen i Storbritannia er på fremvekst. Mer så siden juli 2005, enn den var før. Jeg bodde der i 2000, da verden så litt annerledes ut - og forskjellen fra da og 2005-09 har vært til å ta og føle på, særlig om du kommer tett opptil problemene. (Jeg jobbet mye med muslimsk ungdom på østkanten av London). Glad at du dekke "mitt andre land" med mer dybde enn jeg rekker selv. (Jeg holder meg til klagingen....;)

    SvarSlett