Sosialistbedriften

Har du vært i London har du kanskje vært innom varehuset John Lewis på Oxford Street. Varehuset har et av Storbritannias beste merkenavn, kanskje bare slått av Marks & Spencer og BBC, og dronningen handler visstnok der. Men visste du at John Lewis er eid av sine ansatte? Ikke jeg heller, inntil The Independent skrev om det for noen uker siden.

Historien starter for 80 år siden, da John Spedan Lewis tok over driften fra sin far, som startet det hele i 1864. Han oppdaget da at han selv, hans far og hans bror tjente mer enn alle de 300 ansatte til sammen. Fra 1929 overlot han gradvis eierskapet til de ansatte. I 1950 ga han fra seg all kontroll i selskapet. Alle ansatte var blitt partnere.

I et BBC-intervju i 1957 sa John S. Lewis følgende om valget av eierskapsmodell:

The present state of affairs is a perversion of the proper working of capitalism. It is all wrong to have millionaires before you have ceased to have slums. Differences of reward must be large enough to induce people to do their best, but the present differences are far too great.

Men de ansatte får ikke bare aksjer. De har også innflytelse på partnerskapets utvikling gjennom ansatteråd som følger og har innflytelse på ledelsen både lokalt, avdelingsmessig og nasjonalt. Åtti partnere sitter i det høyeste rådet som møtes to ganger i året for å gå styret etter i sømmene. Det ukentlig nyhetsbrevet The Gazette trykker både ros, kritikk og forslag fra ansatte; ledelsen har ikke myndighet til å igangsette disiplinærtiltak på bakgrunn av det som trykkes i dette.

De har også frynsegoder de ansatte hos konkurrentene bare kan drømme om. De kan leie subsidierte rom i to store herregårder på landet, eller bo på hoteller ved vannet i Snowdonia eller Lake Distrikt, eller i et slott fra 1500-tallet i Dorset. Fem yachter er til leie til en billig penge. Hver ansatt får £60 (600 kr.) årlig til å bruke på kulturaktiviteter.

Og ikke minst: De får bedre betalt. Varehandelen er i høyeste grad et lavtlønnsyrke i Storbritannia, men John Lewis betaler sine ansatte litt bedre enn konkurrentene. I tillegg kommer ansatterabatter, og ikke minst: en årlig partnerbonus på bakgrunn av overskuddet. Siste år delte John Lewis ut £300 millioner til sine ansatte fordelt på bonus, pensjonsinnskudd og rabatter. Gjennomsnittslønnen, alt inkludert, er vesentlig høyere enn hos både Marks & Spencer og Debenhams, begge på børs.

I motsatt ende av hierarkiet sitter bedriftens ledelse igjen med mindre enn konkurrentene. Toppsjefen Andy Street tjener mellom £400.000 og £500.000; halvparten av det Debenhams toppsjef tjener. John Lewis og Debenhams er omtrent like store.

At ledelsen tjener mindre enn konkurrentene ser imidlertid ikke ut til å ha gått ut over driften, tvert imot.

60 år etter at de ansatte tok full kontroll er John Lewis-partnerskapet Storbritannias tredje største privateide selskap med inntekter på over £6 milliarder (60 mrd. kr.) siste år. Med 68.000 ansatte er den en av Storbritannias større arbeidsgivere, og selskapet eier i tillegg til 27 John Lewis-varehus supermarkedkjeden Waitrose (upmarket, type Meny eller Ultra), som har 214 butikker rundt om i landet.

Delvis på grunn av at de retter seg mot den øvre delen av markedet har også John Lewis og Waitrose fått føle finanskrisen på kroppen. Men mens konkurrentene har bundet opp fallende overskudd til å betale ned gjeld, har John Lewis investert og kapret markedsandeler. 20 nye John Lewis-varehus er planlagt i løpet av det neste året. Et nytt og mindre omfattende konsept i ”hjem”-kategorien er planlagt, første butikk åpner i Dorset i oktober. Blir den en suksess, følger 50 til over hele landet.

Waitrose har også ekspandert stort de siste årene og åpner 22 nye butikker i år, blant annet en i mitt nabolag. For å stoppe lekkasjen til billigere kjeder som Tesco har kjeden lansert en ny range av 1.400 billigere basisvarer av velkjent Waitrosekvalitet, Waitrose Essentials . (Britiske supermarkeder har vesentlig høyere innslag av egne merkevarer enn sine norske like.) Tidligere denne måneden inngikk Waitrose også et partnerskap med Duchy Originals, Prince Charles’ økologiske matprodusent som har slitt økonomisk. Med dette befester Waitrose sin satsning på lokal og økologisk mat mens konkurrentene rydder hyllene til fordel for billige importprodukter fra storprodusenter.

Satsningene begynner allerede å gi resultater. Finanskrisen er på ingen måte over her i Storbritannia, men siste tall viser i følge The Independent at varehusene ligger 2% over fjoråret, supermarkedene 11%.

Kanskje har nettopp eierformen vært noe av styrken gjennom finanskrisen. De ansatte har hatt mindre grunn til å bekymre seg for jobbene sine (ingen eksterne krever opprettholdelse av utbytte), og partnerskapet har i større grad enn konkurrentene kunnet tenke langsiktig. Eierskapet den enkelte føler gir dessuten insentiver til å stå på og gi det lille ekstra, som er så viktig både for partnerskapet og kunden.

Men John Spedan Lewis brydde seg i sin tid ikke bare om sine ansatte: han var også arkitekten bak slagordet Never Knowingly Undersold, som har vært med John Lewis siden 1925. Finner kunden samme produkt til billigere pris annet sted, refunderer John Lewis forskjellen. Kanskje var tanken bak mer relatert til markedsføring enn kundens beste, hva vet jeg, men prinsippet – og slagordet – lever den dag i dag i beste velgående, og mange bedrifter verden rundt har kopiert det.

Så hvorfor organiseres ikke flere bedrifter på denne måten? Vel, spørsmålet besvares kanskje best av Andy Street selv:

Co-ownership exists because our founder gave the business away. Can you imagine today's entrepreneurs – Richard Branson – giving the business away?

Og for å være helt ærlig kan vel ingen klandre dem for det.

3 kommentarer:

  1. Dagens Næringsliv skrev også om ansatteide bedrifter for noen uker siden.

    SvarSlett
  2. Kanskje til og med inspirert av samme artikkel? The Independent trykte denne saken i august en gang.

    Uansett en eierform som fortjener å bli omtalt flere ganger.

    SvarSlett
  3. DN er flinke til å plukke gode saker fra utenlandske aviser. Denne ble omtalt 4.sept, men med fokus på norske forhold.

    SvarSlett