Inntrykk fra valgkampen så langt

Vi er halvveis i valgkampen og det er tid for litt høyst uformell synsing om valgresultatet.

Til tross for at de borgerlige i øyeblikket ser ut til å ha et knapt overtak på målingene er det jevnt – små bevegelser kan gi store mandatutslag og fortsatt rødgrønt flertall. De rødgrønne har faktisk god grunn til å være optimistiske.

Arbeiderpartiet har vært stabile med målinger på godt over 30% i lang tid. Dessuten mobiliserer partiet tradisjonelt sterkt inn mot valgdagen. Valgresultatet fra 2005 (32,7%) er så absolutt innen rekkevidde.

Regjeringspartner SV har levd med svake meningsmålinger helt siden kollapsen for fire år siden. Men til tross for en tøff start med fokus på brutte løfter, har de fått hjelp utenfra: skole og miljø er nemlig blitt valgkampens viktigste saker. Dette er saker SV har sterkt sakseierskap til, og kan bidra til å løfte partiet opp mot, og kanskje også over, valgresultatet fra 2005 (8,8%).

Senterpartileder Liv Signe Navarsete har imponert i partilederutspørringene – hennes ”du skal ha ganske god fantasi for å relatere odelsloven til fraflytting” i svar til Pål T. Jørgensens merkelige spørsmål er ett av valgkampens høydepunkter så langt. Hun sliter imidlertid med å komme til i mange debatter, og siden Sp i bunn og grunn er et interesseparti er det vanskelig å se for seg noe annet enn et resultat på 6-tallet.

Venstre har vært i vinden med Lars Sponheims garantier mot å støtte en regjering med Frp. Sponheim vet godt at slikt gir oppmerksomhet og det er vel knapt noen hemmelighet at Venstre med dette ønsker å tiltrekke seg de som ønsker regjeringsskifte, men liten innflytelse til Frp. Lykkes de er potensialet stort, og Venstre vil kunne bli et av valgets vinnere. Greier de ikke å overbevise velgerne om at de vil holde garantien, kan det bli en tung valgnatt. Alt mellom fire og åtte prosent er mulig.

KrF går til valg på kontantstøtte, kristen formålsparagraf i barnehage og endring av ekteskapsloven. Med Bondevik og Svarstad Haugland ute er partiet igjen blitt et særinteresseparti for konservative kristne. Det er vanskelig å se hvordan de skal greie særlig annet enn å forsvare resultatet fra sist på svake 6,8%; mest sannsynlig vil KrF gå noe tilbake.

Høyre er kanskje det partiet som er kommet best ut i valgkampen så lang. Erna Solberg har, fullt fortjent, fått gode kritikker for sine TV-opptredener og skatt og skole er ønsketema for partiet. Regjeringsspørsmålet har nok mindre å si enn noen tror, og greier Høyre samtidig å hente noen av Frp-velgerne som er opptatt av ansvarlig økonomisk politikk kan dette bli et meget godt valg for Høyre. Går alt deres vei er et resultat opp mot 20% ingen umulighet, men 16-18% er kanskje mest realistisk.

Fremskrittspartiet gikk inn i valgkampen nær fullt mobilisert, og har heller ikke fått noen god start på valgkampen. Men mest av alt er det vanskelig å si hvordan velgerne reagerer på ”nye”, avbalanserte Siv Jensen og partiets kraftig modererte agenda (som jeg har skrevet om tidligere). Det er tvilsomt om partiet har særlig oppside fra hvor de står nå, mens nedsiden kan være betydelig hvis strategien mislykkes. Sluttresultatet kan bli alt fra 17-18% til 25-26%, men mest sannsynlig et sted rundt eller i overkant av 2005-resultatet.

Alt i alt er de rødgrønne fullstendig avhengig av et godt Ap-valg for å kunne fortsette; Ap må antakelig minst matche resultatet fra 2005, helst gå litt frem. Mister de oppslutning, forsvinner mange av sistemandatene de vant i 2005. Ironisk nok kan faktisk SV-fremgang være med på å felle de rødgrønne dersom disse velgerne kommer fra Ap; en eventuell SV-fremgang vil nemlig gi SV mindre mandatgevinst enn hva Ap mister.

På borgerlig side er det vesentlig mer åpent, spesielt blir det interessant å følge styrkeforholdet mellom Høyre og Frp i innspurten, og å se om Venstre lykkes i å hente velgere som verken ønsker de rødgrønne eller Frp.

2 kommentarer:

  1. Valgkampen er uavgjort så langt.Variere fra
    dag til dag om Venstre eller om det er
    Høyre siden som ligger ann til og vinne
    valget.


    JILL

    SvarSlett
  2. Sannheten er at det spiller svært liten rolle hvem som vinner. Veldig få viktige saker blir debattert, og ingen partier er i nærheten av å forandre noe, og dramatiske forandringer trengs i en vanvittig verden.

    Det er mest skvalder som vanlig.

    Og det er viktig å være klar over demokratiet er det snedigste diktaturet i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse.

    SvarSlett