Finanskrise- og statsministervalget



Fortsatt rødgrønt flertall og velgerflukt fra de små til de store partiene. Blant de viktigste årsakene til valgresultatet tror jeg er:
  1. Finanskrisen. Selv om den har vært relativt fraværende i valgkampen, er det finanskrisen som gjorde at de rødgrønne kom inn i valgkampen bare noen få mandater bak opposisjonen. Man kan si mye om meningsmålingers evne til å ta et øyeblikksbilde, men de kan definitivt si noe om trend. Og trenden var at det lå an til klart flertall for opposisjonen. 12. september 2008 hadde de rødgrønne 39,7% oppslutning på et gjennomsnitt av målingene, omtrent det samme nivået de hadde ligget hele året. I utgangen av februar, én måned etter lansering av tiltakspakken, hadde oppslutningen økt til 46.4%. Der har den ligget relativt stabilt siden. Finanskrisen var slik jeg ser det en sterk årsak til at regjeringspartiene var konkurransedyktige allerede ved inngangen til valgkampen.
  2. Statsministervalget. Jeg tror Kristin Halvorsen har rett når hun peker på at det er partiene med statsministerkandidater som har gått frem. Slik jeg påpekte lørdag ble regjeringsspørsmålet altoverskyggende i valgkampen – selv diskusjoner om politiske saker endte ofte opp med en debatt om hvordan dette passet inn i diverse regjeringsalternativ. Det gjorde at både media og velgerne ble veldig fokusert på de tre partiene med statsministerkandidater – de øvrige partiene strevde hele valgkampen med å bli synlig og å få sine saker på dagsorden.
  3. Blokkvalget. Dessuten gjorde den klare blokkdelingen sitt til at sentrumsvelgerne ble satt i en knipe, og både KrF og Venstre gjorde vesentlig dårligere valg enn forventet. Jeg ser to årsaker til dette: Enten ble velgerne redd for at et stort Frp ville få for stor innflytelse ved borgerlig flertall og ble hjemme eller stemte på Arbeiderpartiet. Alternativt kan de til slutt ha funnet at de helst ville ha regjeringsskifte og stemte Høyre, eneste garantist for dette. Jeg tror det første er mest sannsynlig, gitt disse velgernes antipati mot å regjere med Frp.
  4. Taktisk stemmegivning. Synovates siste måling før valget viste at 31% av Arbeiderpartiets nye stemmer siden 2005 kom av taktiske grunner. Det ble de siste dagene før valget klart at Arbeiderpartiets oppslutning ville være avgjørende for rødgrønt flertall, de lå på vippen i mange fylker. Gitt SVs svake resultat er det grunn til å tro at mange SV-velgere valgte å stemme Ap av taktiske årsaker for å sikre fortsatt rødgrønn regjering. Siden Synovate målte SV for høyt og Ap tilsvarende lavt er det nærliggende å tro at taktisk stemmegivning er en stor del av årsaken til forskyvningen fra SV til Ap.

Så er det selvfølgelig å ønske at TV2, VG og NRK/Dagbladet offentliggjør bakgrunnstallene for valgdagsmålingene, som kan gi noen pekepinner på hva som faktisk skjedde med SV, Venstre og KrF.

3 kommentarer:

  1. Ang din hypotese (3): Jeg bestemte meg for Venstre først da Sponheim ga sin famøse garanti, rett og slett fordi jeg ikke ville stemme på en regjering med Frp. Jeg vurderte i utgangspunktet å stemme Ap (evt SV) for å være helt sikker. Du har sikkert rett i at V-velgere som er åpne for Frp gikk til H. Det blir interessant å se analysene fremover. Jeg tror nok dette "blokkproblemet" vil dominere norsk politikk også ved neste korsvei. Når Frp har blitt så stort defaulter regjeringsmakten til Ap inntil Frp blir tatt inn i varmen.

    SvarSlett
  2. Og jeg stemte ikke Venstre nettopp på grunn av punkt nr. 3. Jeg tror Lars Sponheim på garantien, men det hjelper for meg lite så lenge en regjering med Venstre ville vært avhengig av støtte fra et stort Frp. Da vil jeg mye heller ha fortsatt rødgrønt. Selv om jeg er mer enig i Venstre sak-for-sak, tror jeg Ap vil kunne gjennomføre mer av det jeg er enig i i en regjering.

    Enig i poenget om blokkdannelsen, dog vil jeg ikke utelukke at V/KrF kan velge å gå til venstre. Et lite SV som har vært ansvarlig i regjering i 8 år kan være lettere å svelge enn et stort Frp.

    SvarSlett
  3. Debatten om Norge er på vei mot et slags to-parti system vil vel tilta etter dette resultatet. Dette valget innebærer en bevegelse i den retningen (H/Frp som "republikanere" og AP m/følge som "demokrater").

    SvarSlett