Røkkes planlagte avledningsmanøver

Onsdagens pressekonferanse ga oss lite nytt i Aker-saken. Kjell Inge Røkke var mest opptatt av å fremstille seg selv, og sine ansatte, som offer, og Sylvia Brustad og journalistene i salen som mildt tilbakestående.

Jeg fulgte det meste av seansen (dog uten bilde) og er ikke i tvil om at det hele var velregissert fra start til slutt. Jeg er ingen PR- eller kommunikasjonsekspert men drister meg likevel til følgende analyse:
  • Røkke var tydelig kjørt og nervøs. Det er ingen grunn til å tro at det var skuespill. Likevel er det vanskelig å ha særlig sympati med ham så lenge han selv sitter med nøkkelen til å løse konflikten, og til de grader bidrar til å øke fokuset på egen person med sin opptreden på pressekonferansen. Dersom prisen er riktig vil det ikke være vanskelig å komme til enighet med øvrige aksjonærer i Aker Solutions. Selv om jussen skulle vise seg å støtte Røkkes fremgangsmåte, må han forstå at det er forskjell på juss og moral, og at det meste tyder på at han i denne saken har utvist usedvanlig dårlig forretningsskikk.

  • Den lange industripresentasjonen, samt å de ansatte inn i diskusjonen (“angrep på meg er angrep på de ansatte i Aker og Aker Solutions”), var nok mest for å skape sympati hos befolkningen, eller folk flest som er opptatt av arbeidsplasser og kan lite om både juss, verdivurderinger og næringsliv generelt.

  • Svertetaktikken holder fram. De særdeles sterke angrepene på Kjøll og Brustad var kalkulerte for å kunne diktere overskriftene, og presse fokus tilbake på staten. Dette lyktes godt; et eksempel på det er gårsdagens forside i papir-Dagbladet. “- Burde hørt på kona” står det i store bokstaver med hentydninger til hennes bemerkninger om at han ikke burde gå i partnerskap med staten (implisitt: staten er skyld i bråket). Over Dagblad-logoen krever Marie Simonsen at “Jens må støtte Brustad, ellers gir han Røkke rett”.

  • Han fremholdt også at staten ikke har fulgt med i timen, og ikke har villet blitt informert. Dette ga ammunisjon til opposisjonen, som også er interessert i å holde oppe trykket mot regjeringen. Per Kristian Foss (H) sa til NRK rett etter pressekonferansen at Røkke “bekrefter at hvis staten hadde vært aktiv ville man unngått mye støy og bråk”. Ikke overraskende avviste NHD disse beskyldningene neste dag. Det endrer heller ikke på det faktum at det er ingenting som tyder på at transaksjonene ikke ville vært gjennomført på samme måte om NHD eller Berit Kjøll hadde reagert tidligere. Det passer imidlertid Røkke utmerket at vi diskuterer statens eierskapspolitikk heller enn transaksjonene.

  • Arrogansen overfor journalistene var en god måte å nøre opp under folks generelle mistro til journalistene på (og i forlengelsen av det; det de sier og skriver om ham). Folk er generelt relativt skeptiske til mediene, og kan derfor tenkes å lettere få sympati med en Røkke som angriper deres etterrettelighet.

Med pressekonferansen har vi altså fått masse informasjon og underholdning rundt alt det som ikke er av betydning for kjernen i denne saken: om Røkke/Aker har beriket seg selv på bekostning av de øvrige aksjonærene i Aker Solutions ved å sette en for høy pris på selskapene som er solgt. Med andre ord: En to og en halv timer lang avledningsmanøver. Det hele minte egentlig litt om (uten sammenlikning for øvrig) Colin Powells presentasjon til FNs sikkerhetsråd i 2003: Skarpe påstander, mye oppstuss og liten substans.

Dømt ut fra medienes reaksjoner i etterkant lyktes Røkke imidlertid godt med sin taktikk. Tross enkelte spede forsøk har den brede dekningen vært rundt personen Kjell Inge Røkke og regjeringens næringspolitikk. Skal vi tro en meningsmåling VG har fått utført er opinionen mer positivt innstilt til Røkke nå enn for en uke siden. Men som VidiBlogg har konkludert tidligere: Folk flest vet ikke alltid best.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar