Kjell Inge Røkke: Kjeltring eller bare kynisk?

– Kjell Inge, du må våkne! En av skutene våre har forlist og vi har mistet flere menn!
Kjell Inge snur seg i sengen.
– Jeg sover. Vekk meg bare hvis det skjer noe viktig.

Omtrent slik skal en samtale nattestid på den amerikanske vestkyst ha forløpt en gang på 80-tallet. Noen år senere gjør Kjell Inge Røkke sin inntreden i norsk næringsliv.

Røkke bygger seg raskt nettverk, både i forretningsverdenen og politikken. Ansettelser av tidligere politikere og statsråder i lederstillinger hjelper på. En av Røkkes første og næreste bekjentskaper er Jens P. Heyerdahl, daværende konsernsjef i Orkla med mer enn en halv fot inn i Arbeiderpartinettverket. Et drøyt tiår senere skal Heyerdahl gå ut i norske medier og gi Dagbladet skylden for Tore Tønnes tragiske selvmord, og med det sette en effektiv stopper for den offentlige debatten rundt Røkkes rolle i den såkalte Tønne-saken. Varsler Kari Breirem skal senere kalle den Røkke-saken.

Den samme Breirem sitter med nøkkelen til å forstå mediesirkuset rundt Akers salg av datterselskaper til Aker Solutions.

I 2002 er Kari Breirem direktør i advokatfirmaet BA-HR da hun nekter å godkjenne en utbetaling til tidligere helseminister Tore Tønne. Betalingen er for tjenester Tønne har utført for Kjell Inge Røkke i forbindelse med oppkjøpet av Kværner, men skal gå via BA-HR for å kamuflere forbindelsen mellom de to. Tønne er på dette tidspunkt på etterlønn som avgått helseminister.

Breirem settes umiddelbart under sterkt press fra øvrige medlemmer av ledergruppen i BA-HR. Hun fryses ute av ledergruppen. Informasjon som er nødvendig for at hun skal gjøre jobben sin, blir holdt tilbake. Møter skjer uten at hun blir varslet. Datteren, jusstudent og kveldssekretær hos BA-HR, blir suspendert fra sin jobb samtidig med at moren blir det.

I det saken når media, er det vanligvis mediesky advokatfirmaet straks ute med karakteristikker av Breirem. Hun har startet en maktkamp med firmaets leder Bjørn Gabriel Reed. Hun er vanskelig å jobbe med. Hun har gjennomført grove brudd på taushetsplikten. I januar 2003 avskjediges hun i full offentlighet.

Som følge av Breirems varsling blir advokat Øyvind Eriksen i BA-HR ilagt bot på 50.000 kroner for brudd på regnskapsloven og forsøk på å skjule detaljer om honoraret til Tønne. Advokatforeningen mener Eriksen brøt reglene for god advokatskikk.

Den samme Øyvind Eriksen blir i 2003 forfremmet til styremedlem i BA-HR. 1. januar 2009 tiltrår han som konsernsjef i Aker ASA og styreleder i Aker Solutions ASA. BA-HR er fremdeles Røkkes foretrukne juridiske rådgiver.

Med sin dobbeltrolle i de to Aker-selskapene sitter Eriksen på begge sider av forhandlingsbordet for transaksjonene som har skapt de siste dagers mediesirkus. Det er vel knapt nødvendig å spørre om lojaliteten er sterkest til Røkke eller til de øvrige aksjonærene i Aker Solutions?

Det er også Øyvind Eriksen som legger frem forsikringer til Berit Kjølls spørsmål rundt transaksjonene i styremøtet 30. mars. Det er legitimt å stille spørsmål ved at Kjøll stolte på disse forsikringene, ikke minst med tanke på Eriksens bakgrunn og Røkkes historie med skvising av minoritetsaksjonærer. Det er også legitimt å stille spørsmål ved statens inntreden og senere eierforvaltning i Aker Solutions.

Men det er samtidig å ta fokus vekk fra det som er kjernen i saken: Aker ASA og Kjell Inge Røkkes mulige forsøk på å berike seg selv på bekostning av aksjonærene i Aker Solutions ASA.

Det er ingenting som tyder på at saken ville sett annerledes ut om Kjøll og NHD hadde reagert noen dager tidligere. Alle juridiske forbehold var allerede tatt ved at overføringen skjedde til et datterselskap av Aker Solutions ASA hvor staten ikke har innflytelse på generalforsamlingen.

Hvis Røkke og Eriksen mener transaksjonen er til det beste for Aker Solutions og at prisen er riktig, ville de selvfølgelig involvert staten og Saab/Investor på et tidligere tidspunkt. Om de var komfortable med vilkårene ville de ikke hatt noen problemer med å gjennomgå saken på ny etter at det ble klart at de øvrige eierne i Aker Holding var ukomfortable med markedsreaksjonen. Og de ville definitivt ikke brukt mer tid på juridiske omdreininger enn på samtaler med sine forretningspartnere.

Som Kjøll selv sier til RedaksjonEN 15. april: Slik behandler man ikke en forretningspartner.

Akers uttalelser til media de siste dagene har kun som formål å bidra til å holde fokus på Berit Kjøll og regjeringen. Opposisjonspartiene, ledet an av Høyre og KrF, ser muligheter for politisk gevinst og står for en farlig legitimering av denne vinklingen ved å opprettholde fokus på statens mangler i denne saken.

Igjen: Den viktigste saken akkurat nå er Aker ASA og Kjell Inge Røkkes mulige forsøk på å berike seg selv på bekostning av aksjonærene i Aker Solutions ASA.

Den oppmerksomme leser vil allerede ha sett flere likhetstrekk med Kari Breirems historie: Akers fire offentlige spørsmål til Berit Kjøll som mer enn antyder at Kjøll ikke har gjort jobben sin. Geir Arne Drangeids og Jannik Lindbæks uttalelser om Heidi M. Petersens tilstedeværelse i Aker Solutions-styret. Revisjonsrapporten, som i følge Berit Kjøll inneholder minst to løgner om henne.

Kort oppsummert: Sterke angrep på motpartens troverdighet for å ta fokus vekk fra sakens kjerne.

Og media biter på, selv om angrepene blir stående som påstand mot påstand. Ingen som ikke har vært til stede i disse møtene kan si hvem som har rett. Men jeg vil gjerne sitere jusprofessor Henning Jakhellns uttalelse til Dagens Næringsliv om BA-HR-saken i 2002:

Det finnes små fisker. Det finnes store fisker. Og så finnes det haier. Du kan regne ut resten selv.

Tiden er overmoden for en omfattende granskning av Kjell Inge Røkkes forretningsmetoder.

1 kommentar:

  1. Jo da, det du skriver om Røkke er trolig riktig, men perspektivet er etter mitt syn feil.

    Gjør følgende øvelse: Tegn opp et diagram hvor statens siste tap pga. Røkkes transaksjoner vises arealmessig riktig i forhold til

    1) Statens totale tap på oljefondet
    2) Statens tap som følge av oljefondets aktive veddemål (delmengde av 1)
    3) Statens tap pga. økningen av oljefondets økte aksjeandel (delmengde av 1)
    4) Kostnadene ved å redde DnB-NOR ut av suppa pga. elendige investeringer i shipping, Baltikunm og USA, under påskudd av at det visstnok skulle tine opp lånemarkedet i Norge
    5) Statens tap på at man i det hele tatt kjøpte seg inn i Aker.
    6) Indeksregulerte kostnader fra andre økonomiske skandaler de siste 30 årene.

    Inspirasjonen til et slikt diagram kommer fra at jeg så en figur over AIG-bonusenes omfang i forhold til de totale hjelpepakkene som følge av finanskrisen. AIG-bonusene var en knapt synlig liten gul prikk i et hjørne i et skrekkelig stort grønt kvardrat.

    Tenk på dette: Oslo kommune har tapt mer på REC (via Hafslund) enn staten nå taper på at Røkke nå er kynisk (etter at Terra-saken eksploderte og det ville vært opportunt å spørre om kommuner skulle legge en enorm pott av innbyggernes penger i en og samme kurv - et solenergirelatert vekstselskap). Visste du det i det hele tatt? Visste du at Oslo kommune har hatt dobbelt så store finanstap per innbygger som Terra-kommunen Narvik. Sist jeg sjekket var det i alle fall slik.

    I et år hvor milliardtapene har haglet, og store deler av disse har kommet pga. politisk villet idioti, så går man i fistel over tap som best måles i promiller. Hvorfor all vreden?

    Fordi saken er stygg for den sosialdemokratiske "vi-vet-best"-holdningen. "jo da, vi vet det finnes slemme kapitalister, men det finnes også gode mennesker, og vi vet hvem de er! Se! Kapitalisten holder 1. mai-tale! Hør! Han forstår oss! Han ser Gerhardsens storhet! Hadde vi bare hatt flere som Han!"

    For AP handler ikke dette om de absolutte beløpene, men om svik i et kjærlighetsforhold. Det interessante er derfor hvorfor tilsynelatende rasjonelle mennesker roter seg inn i den slags emosjonelle bindinger. Hva i alle dager er det som fikk AP til å forelske seg i Røkke? Skal det ikke mer til en litt påtatt Gerhardsen-skryt til for å komme i buksa på AP? Holder det virkelig at Stordalen holder en 1. mai-tale for å gi han preferanseadgang til å fremme sine synspunkter overfor regjeringen?

    Bråket kommer fordi man ikke har råd til at noen forteller eventyret om Keiserens nye klær så tett opp til landsmøtet. Det kommer fordi man ikke kan ha den slags monumenter over sviktende dømmekraft stående i et valgår.

    For Høyre handler dette heller ikke om det absolutte beløpet, men om at AP er så til de grader uforbederlig i sin tro på at partiet KAN business. For Høyre er denne saken bare nok et bevis på at AP er på villspor mht. næringspolitikken, og at man må skyte og skyte og skyte inntil denne vederstyggeligheten kastes på skraphaugen, før alle statens midler er rotet bort.

    For AP er dette et nytt skudd for baugen på myten om at samfunnsplanlegging er en norsk paradegren. ”Statens aktive eierskapspolitikk”... Her har man funnet et så vanvittig bra slogan som kunne redde den siste resten av sosialisme i AP, og så blir det revet i filler. Og enda verre. I full offentlighet på det verst tenkelige tidspunkt.

    For min egen del er jeg mest indignert - ikke minst fordi jeg daglig har kontakt med mennesker som faktisk ER fattige. Når du vet litt om hva penger faktisk kan utrette, så blir du lett litt indignert når åpenbart umodne mennesker bare roter dem bort. Jeg synes det er skikkelig ille å se at så store verdier forsvinner som følge av beslutninger til mennesker som har "det politiske spillet" som sin eneste rettesnor.

    SvarSlett