Hvordan robbe en bedrift uten å bli straffet

Robber du en bank for noen millioner setter politiet store ressurser på å oppklare saken og du får 15-20 år i fengsel. Robber du den samme banken for hundre ganger så mye, men er bankens sjef, har du systemet med deg og har gode sjanser til å gå fri.

I et intervju med den islandske statskanalen RÚV forklarer Eva Joly hvorfor det er så vanskelig å få domfellelse i økokrimsaker, selv om påtalemyndighetene har bevis og etterforskningen er utført i henhold til regelboken:

Materialet er komplisert. Mange greier ikke en gang å holde styr på egen økonomi, og økokrimsaker er nødvendigvis mye mer komplisert enn som så. Intrikate strukturer med avgreininger i flere land, og transaksjoner med mange mellomlandinger før endelig mottaker nås er vanskelig å forklare på en enkel måte. Dommere som ikke forstår frikjenner. Dommere som er late frikjenner. Joly hevder også at dommere føler de har gjort noe godt når de frikjenner noen, fordi den anklagede anses som den svake part. Det kan være sant i mange kriminalsaker, men i økokrim er forholdet ofte motsatt: i tiltalebenken sitter svært ressurssterke personer med et stort apparat. I Elf-saken hadde de tiltalte 60 advokater i sitt forsvar. Eva Joly hadde to kolleger med seg på den andre siden.

Media. Media har også vanskelig for å forstå økokrim. I tillegg er det ikke uvanlig at viktige aktører i næringsliv eller politikk eier store deler av media. Maktklikker tilsvarende det vi i Norge kaller gutteklubben Grei kan derfor bruke media som et verktøy til å manipulere opinionen, og derigjennom legge press på både etterforskningen og dommeren.

Incentiver i det juridiske systemet. Det er ikke bare finansfolk som har incentiver lagt inn i sin avlønning. Også politimestere har det. Blant målene er hvor raskt de behandler saker. Økokrimsaker, spesielt de mest omfattende og kompliserte, krever langvarig etterforskning. Prosessen kan ta godt over fem år – det tar lang tid å trekke i alle tråder, spesielt når utlevering av informasjon fra skatteparadis treneres med vilje (for å oppnå foreldelse). Økokrimsaker trekker derfor statistikken ned, og gir politiet incentiver til å prioritere saker som er enklere og raskere å løse.

Politisk intervenering. Årsaken til at Eva Joly kunne holde frem med sin etterforskning av Elf, tross dødstrusler og utallige oppfordringer om å stoppe, var at det ikke finnes noen stoppknapp for slike etterforskninger i Frankrike; ingen kan henlegge saken andre enn etterforskningsdommeren selv. Nicolas Sarkozy vil innføre en slik stoppknapp. I Storbritannia finnes den allerede. I 2006 ble en etterforskning om korrupsjon i størrelsesordenen 1 milliard pund i British Aerospace droppet fordi den ”truer nasjonal og internasjonal sikkerhet” (bekreftet dager senere av daværende statsminister Tony Blair). Aktivister tok Serious Fraud Office (tilsv. Økokrim) til retten, og i april 2008 tok høyesterett sterkt avstand fra SFOs beslutning om henleggelse:

To give in so easily merely encourages those with power, in a position of strategic and political importance, to repeat such threats, in the knowledge that the courts will not interfere with the decision of a prosecutor to surrender.

Likevel: Arbeidet går fremover. Sveits, Liechtenstein og Østerrike annonserte nylig at de letter på bilaterale avtaler for utbytte av skatteinformasjon med andre land. De vil nå utlevere informasjon om skatteforhold i situasjoner hvor det er klare indikasjoner på at loven er brutt. At de tidligere ikke har delt informasjon selv når etterforskning viser at illegale penger har funnet veien til dem sier litt om vanskeligheten med å etterforske økonomisk kriminalitet. De aller fleste saker involverer en lang rekke konti i skatteparadis som nettopp Sveits, Liechtenstein og Østerrike – alle med samarbeidsvilje på dette nivå.

Dette gjorde de i forkant av G20-møtet hvor verdens største økonomier skal dra opp linjene for en ny global finansregulering. Skatteparadisene ventes å være sterkt på dagsordenen som del av dette. Det stilles også store forventninger til Barack Obamas innsats på området. Som senator jobbet Obama med Carl Levin (D-MI) og Norm Coleman (R-MN) med en lov som ville forby skatteparadiser adgang til det amerikanske markedet.

Jobben fremover handler også mye om folkeopplysning. Som Eva Joly sier i intervjuet med RÚV:

Når folket forstår hva som foregår, vil de ikke lenger tolerere det.

Jeg innser at jeg ennå ikke har levd opp til overskriften på innlegget. Her er én oppskrift på hvordan robbe en bedrift fra innsiden: Få deg toppjobb i et multinasjonalt selskap. Utnytt transfer pricing-systemet til å selge råmaterialet til underpris fra for eksempel Zambia eller Kenya til et datterselskap i et av skatteparadisene, for eksempel Cayman Islands. Her tar du ut profitten ved å selge det videre til et annet datterselskap i Nederland, hvor eierne igjen kan ta ut sitt utbytte med 0% skatt.


Relaterte artikler:
En ekte norsk helt Om Eva Jolys kamp mot skatteparadisene
Kapitalisme, hva nå? Om kapitalismens fremtid og overhaling av finansreguleringene

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar