Anthony Giddens om klima, energi og finanskrise

Jeg var nylig på forelesning med Anthony Giddens, en av verdens fremste sosiologer. Temaet var så bredt, aktuelt og viktig som en kan få det i 2009: Klimakrise, energikrise og finanskrise – og hvordan disse må løses sammen.


Anthony Giddens.
Foto: Wikimedia Commons

Giddens er kanskje mest kjent utenfor sosiologisirkler for å stå bak teorien om den tredje vei, en viktig bærebjelke både for Tony Blairs og Bill Clintons politikk. Han har også vært direktør ved London School of Economics (hvor denne forelesningen ble holdt) og sitter i dag i House of Lords for Labour i tillegg til å bidra til tankesmia Policy Network.

Jeg skal i dette innlegget først og fremst ta for meg Giddens’ syn på klimautfordringene, som utgjorde hovedbolken i foredraget. Giddens har en mer intellektuell tilnærming til klimautfordringene enn for eksempel Al Gore. I stedet for å skremme folk til å gjøre noe, forsøker han å forstå årsakene til at så lite gjøres med en så stor utfordring, og foreslår mulige løsninger.

I følge Giddens er det tre hovedårsaker til at klimaendringene ikke får oppmerksomhet (og handling) som står i forhold til trusselen den utgjør:

  • Giddens’ paradoks: Siden klimaendringer er en abstrakt og fremtidig risiko, er det svært vanskelig for vanlige folk å forholde seg til de på en slik måte at de er villige til å dramatisk endre sin daglige atferd. Men hvis vi venter til klimaendringer blir en synlig risiko, for eksempel at dikene i Nederland ryker, er det per definisjon for sent å gjøre noe med det, siden vi ikke vet hvordan vi kan få utslippene ut av lufta når de allerede er kommet dit. Dette er også årsaken til at politikere er flinke til å love tiltak i 50-årsperspektiv men ikke for de neste fem åra.
  • Neddiskontering av fremtiden: Vår evne til å relatere til fremtidige problemer er begrenset. Giddens sammenliknet dette med røyking – de fleste begynner når de er veldig unge, selv om de kjenner til risikoen, fordi på det tidspunkt føles nærmest utenkelig å en dag skulle bli 40-50-60 og kjenne disse effektene på kroppen. Avstanden til det fremtidige problemet er så langt at det neddiskonteres – vi har ikke samme grad av realitet til det som skjer på lang sikt som det som skjer på kort sikt.
  • Gratispassasjerproblemet. For eksempel: Hvis EU og USA reduserer sine utslipp dramatisk, mens Kina ikke bryr seg har det lite å si at EU og USA har redusert sine utslipp. De kan derfor spørre seg: ”Why bother?”. Dette forsterkes av at alle land (med unntak av USA) står for en svært liten andel av totale utslipp, for eksempel står Storbritannia kun for 2% of globale utslipp. Dette problemet finnes også på individnivå (eksempel: hva hjelper det om jeg kjører hybridbil når naboen fortsatt kjører SUV).

De to første er for så vidt ganske relaterte, men ikke mindre viktig av den grunn. Giddens’ paradoks er en veldig interessant observasjon, som også kan ha anvendelser på andre områder enn klimakrisen (for eksempel finanskrisen).

Giddens fremholdt i foredraget at det er viktig med en mer positiv tilnærming for å løse klimakrisen (fremfor å fremheve forbud/pålegg), og ser på finanskrisen som en mulighet til å foreta noen nødvendige justeringer for å forberede oss på et samfunn med bærekraftige CO2-utslipp. Blant hans forslag var følgende:

  • På kort sikt: Investeringer i infrastruktur og lavkarbonteknologi må være del av finanskrisens tiltakspakker for å komme oss ut av resesjonen. Poenget her er at vi ikke vil komme oss ut av finanskrisen slik vi kom inn i den, verken når det gjelder finanskulturen eller vår avhengighet av olje. For eksempel: Isolering av hjem og jobb er bra for klimaet og skaper arbeidsplasser med lite krav til utdanning. Det siste er viktig fordi dette er gruppen som er mest skeptisk til klimaendringene. Slik sysselsetting kan derfor både gi dem et levebrød og utdanne dem om klimautfordringene vi står overfor. Andre forslag er skattepauser for fornybar energi (for å gjøre det lønnsomt) og utbygging av offentlig transport. Dessuten må land som USA jobbe med Kina for å sikre at deres industrialisering skjer på en mer miljøvennlig måte enn i vesten; dette kan for eksempel inkludere samarbeid om teknologier.
  • På mellomlang sikt: Her mener Giddens vi fremdeles har en stor tenkejobb å gjøre. Han mener vi trenger mer offentlig regulering og at vi må tilbake til en mer planlagt økonomi (vi trenger minst en 20-årsplan for å møte klimautfordringene), men uten å miste fordelene markedene kan gi. Private selskaper har vist liten villighet til å investere i energi, men i stedet tatt ut profitt. Myndighetene vil derfor måtte spille en større rolle i våre liv i årene fremover. Som eksempel på et område hvor markedet trengs nevner Giddens forsikring: Etter hvert som vi får mer og mer ekstremvær må folket forsikres mot naturkatastrofer. Staten har ikke råd (eller kompetanse) til å bære alle kostnadene, og vi trenger forsikringsselskapene til å løse dette problemet, på en måte som også inkluderer de med lav inntekt. Hovedpoenget er: Vi må finne nye måter for staten og markedene å forholde seg til hverandre som har en positiv effekt for vår utvikling.
  • På lang sikt: Vi er kommet til et punkt hvor vår sivilisasjon ikke lenger er bærekraftig på lang sikt. Giddens påpeker at vi trenger innovativ tenkning på dette området: Hva slags økonomi vil en lavutslippsøkonomi være? Hva slags samfunn fører den med seg? Hvordan kan vi maksimere fordelene av denne transformasjonen? For eksempel kan vi se for oss samfunn basert på varighet av produkter foran bruk-og-kast, et mer organisert transportsystem fremfor å være dominert av private biler, og hvor vi er mer sensitiv til våre aktiviteters innvirkning på miljøet. Dette samfunnet vil se annerledes ut enn det vi har i dag, og vi trenger en tankeprosess både rundt hvordan det vil se ut og hvordan vi kan komme dit på best mulig måte.

Min venn hadde for øvrig dagens beste kommentar/spørsmål: Kanskje må det en endring i vår individuelle moral for å overkomme Giddens’ paradoks og gratispassasjerproblemet? At vi både føler og tar ansvar for de utfordringene vi står overfor, selv om de er abstrakte, og selv om det ikke hjelper hvis ikke alle andre også gjør det?

Forelesningen kan høres i sin helhet som podcast fra LSEs hjemmesider, eller ved å bruke kontrollen nedenfor.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar