Obama: Politiker v2.0 v1.0

USAs president Barack Obama snublet da han avla eden 20. januar. Ukene som har gått siden da har ikke forløpt stort bedre.


Bilde: Wikimedia Commons

På sin første dag i det ovale kontor innførte Obama strengere regler for utnevnelser til posisjoner i det hvite hus. Lobbyister og andre med sterke bånd til særskilte interesser kan ikke lenger jobbe for de samme interessene i to år. Sånn bortsett fra de som etter administrasjonens mening er unikt kvalifiserte. Det tok presidenten mindre enn én uke å innvilge første unntak. Lobbyisten William Lynn ble ansett som ”unikt kvalifisert” som nummer 2 i Pentagon.

– Det som trengs nå er en ny æra med ansvarlighet, sa Obama i sin innsettelsestale.

Omtrent samtidig kom det frem at to fremtredende medlemmer i hans administrasjon hadde sluntret med skattebetalingen. Timothy Geithner tilbakeholdt deler av skatten han skulle betalt av sin inntekt fra IMF for noen år siden, totalt ca. 35.000 dollar. Tom Daschle hadde ikke rapportert skattepliktige goder fra en konsulentjobb og måtte betale restskatt og renter på over 140.000 dollar. Obama stilte seg likevel fullt og helt bak sine nominerte.

Geithner ble finansminister mot 34 stemmer i Senatet. Tom Daschle innså at hans skattekluss kunne skape problemer for administrasjonen og trakk seg fra jobben med å lose Obamas helsereform i havn.

–I screwed up, sa Obama og gikk videre.

Likevel sitter spørsmålene igjen. Selv om dette på ingen måte var grove saker, hvorfor byttet ikke Obama ut de to da han ble klar over mangelen på ansvarlighet hos sine nominerte? Finnes det virkelig ingen andre godt kvalifiserte kandidater som også møter Obamas krav om en ny æra med ansvarlighet? Var det ikke slutt på politikere som sier en ting men gjør noe annet?

Likevel ble jeg mest skuffet, dog ikke overrasket, da jeg leste følgende sitat fra et intervju med Obama hos ABC News (min utheving):

[TERRY] MORAN: There are a lot of economists who look at these banks and they say all that garbage that's in them renders them essentially insolvent. Why not just nationalize the banks?

OBAMA: Well, you know, it's interesting. There are two countries who have gone through some big financial crises over the last decade or two. One was Japan, which never really acknowledged the scale and magnitude of the problems in their banking system and that resulted in what's called "The Lost Decade." They kept on trying to paper over the problems. The markets sort of stayed up because the Japanese government kept on pumping money in. But, eventually, nothing happened and they didn't see any growth whatsoever.

Sweden, on the other hand, had a problem like this. They took over the banks, nationalized them, got rid of the bad assets, resold the banks and, a couple years later, they were going again. So you'd think looking at it, Sweden looks like a good model. Here's the problem; Sweden had like five banks. [LAUGHS] We've got thousands of banks. You know, the scale of the U.S. economy and the capital markets are so vast and the problems in terms of managing and overseeing anything of that scale, I think, would -- our assessment was that it wouldn't make sense. And we also have different traditions in this country.

Obviously, Sweden has a different set of cultures in terms of how the government relates to markets and America's different. And we want to retain a strong sense of that private capital fulfilling the core -- core investment needs of this country.

And so, what we've tried to do is to apply some of the tough love that's going to be necessary, but do it in a way that's also recognizing we've got big private capital markets and ultimately that's going to be the key to getting credit flowing again.

Det er for så vidt et ærlig standpunkt at Obama ikke vil nasjonalisere amerikanske banker i trøbbel. Økonomer er uenige om hvor ille situasjonen til bankene er, og uenige om hva som må til for å rette på den. (Dog heller jeg personlig mot at nasjonalisering må til, dessuten er det vanskelig å forsvare at skattebetalerne ikke skal få betydelige eierandeler når myndighetene investerer så store penger.)

Det jeg har problemer med, er måten Obama avviser spørsmålsstillingen på. Han sier Japan fornektet problemet for lenge, kom med for lite hjelp for sent og fikk sitt ”tapte tiår”. Sverige nasjonaliserte og restrukturerte bankene før de solgte dem tilbake til private hender – og økonomien var relativt raskt oppe på fote igjen. Ingen tvil om hvem som kom best ut, altså.

Likevel forkaster Obama den svenske løsningen med at Sverige har et annet sett kulturelle verdier med tanke på statlig forvaltning og private markeder. Ikke at omstendighetene rundt denne krisen eller andre faktorer gjør at USA bør følge en annen vei. Ikke at de har kommet på noe enda smartere enn det svenskene gjorde. Men altså: Amerika har et annet sett verdier. Eller på godt norsk: "Vi liker ikke sosialister, og nasjonalisering er sosialistpolitikk". Pragmatismen må vike for idealismen.

Hvis Obama faktisk mener dette, er det for meg på linje med Bushs uttalelse om at religion påvirker hans utenrikspolitikk.

So much for a new kind of politics.

1 kommentar:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett