Et lite tøystykke

Foto: Muslim Voices

Hijab. Fem bokstaver som skaper debatt. Et lite tøystykke som er blitt selve symbolet på det vanskelige forholdet mellom stat og religion.

Det meste av min kunnskap om hijabens betydning sosialt, kulturelt og religiøst kommer fra mine velreflekterte tyrkiske venner. Få steder har prinsippdebatten om hijabens plass i det offentlige rom vært så sterk som i Tyrkia. Da regjeringspartiet AKP forsøkte å oppheve forbudet mot muslimske hodeplagg på universiteter ble de tatt til retten for brudd på republikkens sekulære prinsipper. Med én stemmes overvekt unngikk AKP tvangsoppløsning og at dets ledere ble utestengt fra politikken i flere år.

Vi vil gjerne være tolerante overfor forskjellige kulturer og religioner. Det bør vi også være. Det er imidlertid en rekke problemer knyttet til hijaben og dens slektninger.

La oss først få fakta på plass: Intet sted i Koranen påbyr kvinner å bruke en spesiell type klesdrakt. Den snakker om at kvinner, så vel som menn, skal dekke til sine ”private områder”, men instruksene er uklare. Kravene til tildekking varierer derfor mellom forskjellige tolkninger av islam.

Mange argumenter er presentert til støtte for kvinners rett til å bruke hijab i politiet den siste uka. Ett av de mest fremtredende hevder det er en kvinnes rett å velge å bruke plagget. Greit nok. Men velger man selv å bruke hodeplagget kan man vel også selv velge ikke å bruke det på jobb?

Dessuten kjøper jeg ikke uten videre forklaringen om at bruken er frivillig. For vil ikke mange av de som er blitt direkte eller indirekte påtvunget hijab påstå at de bruker det frivillig, både av hensyn til seg selv og sine nærmeste? Det ville i alle fall jeg gjort om jeg var kvinne og brukte hijab som følge av press fra familie, venner eller religiøse ledere.

Uavhengig av det kan vi spørre oss hvilke signaleffekter en anerkjennelse av hijabbruk i politiet sender. For en anerkjennelse er en implisitt innrømmelse av at islam påkrever kvinner å bruke hijab. Er muslimske kvinner som velger ikke å bruke hijab umoralske? Tar de ikke sin religion seriøst nok? Og vil ikke presset på å bruke hijab i innvandrergrupper bli enda større når til og med den norske stat omfavner den?

Likevel er det ikke disse argumentene, viktige skjønt de er, som gjør at hijab i politiet bør avvises. De gjør det bare enda viktigere at vi sier nei.

Hijab i politiet bør avvises på et prinsipp om politiyrkets nøytralitet. Politimenn og -kvinner i tjeneste er representanter for loven – ikke privatpersoner. Religiøse symboler, det være seg hijab eller smykker med kristne symboler, sender uheldige signaler om hvor lojaliteten er sterkest.

Det skal ikke være tvil om at politiet handler etter loven, ikke privat overbevisning.

1 kommentar:

  1. Tenk på dem som kontakter politiet på grunn av at de har opplevd religiøst begrunnede overgrep. Det ville være forferdelig om de skulle møtes av noen som ikke var religiøst nøytrale.

    SvarSlett