Forventninger til krisepakken

Jeg tihører de som var enig med regjeringen da opposisjonen før jul var i harnisk over at næringslivets krisepakke ikke ville komme før i januar. I månedene som er gått er krisen blitt mer moden og vi ser bedre hvilke utfordringer som ligger foran oss. Og ikke minst har vi sett hvor ufattelig dårlig det kan gå med for lite uttenkte og for raskt vedtatte krisepakker (jf. amerikanernes redningspakke for banksystemet).

Det er ingen tvil om at pakken er nødvendig. Kollaps i etterspørselen verden har ført til vesentlig mindre etterspørsel etter norske eksportvarer. Dette fører igjen til oppsigelser og økt arbeidsledighet, som påvirker nasjonal etterspørsel negativt. Når 4. kvartalstallene kommer er Norge antakelig ”offisielt” i resesjon – dvs. to strake kvartaler med negativ vekst.

Mine forventninger er høye. Norge har forutsetninger som få andre land til å møte finanskrisen: arbeidsledigheten er historisk lav og vi har enormt med penger på bok.

Og kanskje viktigst: Vi har en regjering til venstre for sentrum.

Det betyr fokus på sysselsetting, mer vekt på offentlige investeringer og mindre vekt på ineffektive skatteletter.

Forskning viser at offentlige utgiftstiltak er vesentlig mer effektivt enn alle former for skattelette. Moodys Economy.com anslår at hver dollar brukt på utgiftstiltak gir en økning i BNP på ca. 1,5 dollar (dvs. en positiv ”dominoeffekt”). Dette er f.eks. infrastrukturprosjekter, direkte støtte til arbeidsledige eller økte rammer for kommunene. For skattelette varierer BNP-virkningen fra nær null for de minst effektive typene (som høyere avskrivningssatser for bedrifter) til 1,3 for de mest effektive (midlertidig skattelette på direkte lønn).

Mens vi venter på morgendagens presentasjon tar jeg med en liten kuriositet. Paul Krugman regnet i sin blogg på New York Times på størrelsen av Obamas krisepakke for et par uker siden. Han anslår at pakken (da 775 mrd. dollar over to år) vil kunne kutte arbeidsledigheten med ca. 1,7% mot hva den ellers ville vært.

Uten at jeg har grunnlag for å si at effektene er de samme i Norge som i USA, prøvde jeg samme beregning på norsk økonomi. Teorien er som følger: Okuns lov sier at en økning i BNP på 2-3% (estimatene varierer) gir en nedgang i arbeidsledigheten på 1% (alt annet likt). Snur vi beregningen på hodet kan vi si at å subsidiere 1% sysselsetting koster 2-3% av BNP.

BNP for fastlands-Norge antas i 2008 å bli ca. 1.760 milliarder kr1. 2-3% av dette er 35-53 milliarder. Når vi tar hensyn til multiplikatoreffekten må staten Norge ut med 23-35 milliarder i offentlige investeringer per år for å holde sysselsettingen 1% under det den ville vært uten statlig innblanding – noe høyere dersom skatteletter er en del av tiltakspakken.

Størrelsen på morgendagens pakke vil med andre ord si en god del om regjeringens syn på hvordan finanskrisen vil påvirke norske arbeidsplasser i tiden fremover.


Noter:
1 1,724 milliarder kr. i 2007 (SSB) med antatt vekst på ca. 2% i 2008 (SSB)

1 kommentar: