En god tiltakspakke

Men er den stor nok?

20 milliarder kroner, hvorav ca. 16,5 mrd. er utgiftstiltak og 3,5 mrd. er skattelette. Metoden jeg brukte i går anslår at dette vil redusere arbeidsledigheten med 0,5-0,8 prosentpoeng, eller 13.000-21.000 personer1. Regjeringens anslag på 15.000 personer er derfor troverdig. Men er det høyt nok?

Jeg er ikke i tvil om at internasjonale konjunkturer tilsier at ledigheten vil øke vesentlig mer – kanskje med flere prosentpoeng. Derfor skulle jeg gjerne sett en pakke med noen flere milliarder i potten, fortrinnsvis til utgiftsprosjekter (les hvorfor her). Til sammenlikning anslås Obamas tiltakspakke å redusere arbeidsledigheten i USA med bortimot 2 prosentpoeng – noe nobelprisvinner Paul Krugman mener er altfor lite.

Nå kan ikke Norges situasjon på noen måte sammenliknes med USAs. Vår økonomi er grunnleggende sunn der amerikanerne har store handelsunderskudd og lever på låte asiatiske penger. Og ikke minst har vi fremdeles kraft i det tradisjonelle virkemidlet i nedgangstider: renta. For mens Bernanke, Geithner & co. har brent all kruttet, har Gjedrem fremdeles flere prosenter å dele ut om nødvendig. Dette er en bedre måte å ”dele ut” kjøpekraft på enn midlertidige skatteletter. Vel å merke så lenge den reverseres før den begynner å bygge opp neste boble…

I mine øyne løper regjeringen nå en risiko for å tape politiske poenger ved å måtte dele ut nye milliarder i revidert statsbudsjett (eller i en tiltakspakke 2). Få ville løftet øyenbrynene om dagens pakke var på 25 eller 30 milliarder i stedet for 20. Og Siv Jensen trenger nok ikke bes to ganger for å minne velgerne på at FrP allerede i januar foreslo en større pakke.

Når det gjelder innholdet er jeg imidlertid veldig godt fornøyd:
  • Kommunale prosjekter (heldigvis uten nevneverdig byråkrati) har både en god distriktsprofil og muliggjør prosjekter som allerede er utsatt altfor lenge.
  • Samferdselsprosjekter holder aktiviteten i gang i en spesielt konjunkturutsatt næring.
  • Fordelene fra miljøtiltak er ikke bare midlertidige, men kan gi meravkastning for landet i form av kunnskap og teknologi i årene fremover.
  • Det beste ordet jeg har for skatteletten som foreslås er interessant. Ved å subsidiere underskudd med skatt betalt fra overskudd i 2007 og 2008 treffer tiltakspakken godt de bedriftene som er rammet av finanskrisen. Det er bra. Dessuten er dette faktisk en skatteutsettelse for overskudd i 2007 og 2008 - mao. får staten pengene "tilbake" om bedriftene overlever og går med overskudd igjen. Dog virker rammen på 5 mill. kr. per bedrift liten. Henvisningen til at dette omfatter 95% av bedriftene som gikk med underskudd i 2006 synes for meg irrelevant. 2006 var et sterkt konjunkturår; 2009 kan bli det tøffeste på flere tiår.

Likevel: Alt i alt er dette en veldig god tiltakspakke, med tiltak som treffer godt i forhold til å redusere stigningen i arbeidsledigheten. Spørsmålet er altså om den er stor nok.


Noter:
1 Jeg antar her en multiplikatoreffekt på 1,5 for utgiftsdelen og 1 på skatteletten (mer om dette her). Dette gir tiltakspakken en positiv BNP-effekt på 28 mrd. kr., eller 1,6% av BNP for fastlands-Norge. I følge Okuns lov fører en BNP-økning på 2-3% til 1%-poeng lavere arbeidsledighet – mao. vil sysselsettingseffekten av tiltakspakken være 0,5-0,8%-poeng, eller mellom 13.000 og 21.000 personer (arbeidsstyrken anslås i 3. kvartal til 2,608 millioner av SSB)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar