SV, Watergate og velgerrot

Det har på ingen måte vært SVs høst. Asyldissens, tjenestedirektivdissens og annonsering av jagerflykjøp før partiet hadde tatt standpunkt. Og ikke minst: Akhtar Chaudhrys stadig pinligere jakt på stortingsplass.

Tydelig inspirert av Barack Obama (Ja vi KAN!) har Chaudhry forsøkt å organisere en grasrotbevegelse for å registrere nye medlemmer og vinne kampen om 2. plassen på Oslo SVs stortingsliste mot Heikki Holmås. En snill tolkning av nyhetsdekningen sier meg at Chaudhry fremdeles har litt å lære av Obama både når det gjelder å drive kampanje og (ikke minst) mediehåndtering.

I motsetning til Obama spiller Chaudhry i høyeste grad på sin minoritetsbakgrunn.

– Jeg er brun i huden, ikke tjukk i huet, sier han til Dagsavisen og mer enn antyder at beskyldningene om skittent spill kommer på grunn av hans hudfarge. Her hadde han muligheten til å umiddelbart ta avstand fra den noe tvilsomme vervekampanjen og diplomatisk forsikre om at han ikke kjenner til hva som har skjedd, men at han umiddelbart vil ta affære dersom dette, mot formodning, har skjedd på initiativ fra noen i hans kampanje. Chaudhry skjøv etter hvert ansvaret over til den enkelte og partiledelsen i stedet.

Det er også vanskelig å tillegge ham særlig annet enn egoistiske motiver når han hevder at han som innvandrer bør kvoteres inn på Stortinget. Jeg har søkt men ikke funnet saker der han hevder det samme overfor andre kandidater før det ble aktuelt for ham selv. Faktisk sa han så sent som september i år til Aftenposten at "såkalte innvandrerpolitikere er ikke noe annet enn helt vanlige politikere som tilfeldigvis har en annen etnisk bakgrunn". Dessuten forutsetter kvoteringsargumentet at Chaudhrey og Holmås er like godt kvalifiserte kandidater. Snakk om å forskuttere medlemmers meninger!

Men det som virkelig fikk meg til å sette morgenkaffen i vrangstrupen var Norges lille Watergate.

Ok, det er kanskje ting som tyder på urent trav fra en av Holmås’ støttespillere. Men å sammenlikne en lekkasje av en offentlig liste på noen hundre navn med en av de virkelig store politiske kriminalsakene i forrige århundre, som omfattet spionasje, sabotasje og mye annet, er bare flaut. En sak Chaudhry kunne snudd til sin fordel (som Obama gjorde med rasetalen sin i mars) gjorde at han selv mistet nær all troverdighet.

Hvorvidt Chaudhry har vært delaktig i den tvilsomme vervekampanjen eller ei har jeg ingen forutsetning for å si noe om. Det gjør vi alle klokt i å overlate til SVs organer.

Men det er ikke tvil om at motkandidat Holmås fremstår som en vesentlig mer verdig kandidat til landets viktigste valgte organ.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar