Endringspresidenten

– That’s not change you can believe in, that’s change you can Xerox!

Dette var en av Hillary Clinton’s mindre heldige uttalelser i vinterens nominasjonskamp mot Barack Obama. Men når Obama nå setter sammen sin administrasjon, ser det ut til at utsagnet var mer treffende enn de fleste trodde på de tidspunktet. Fra Rahm Emanuel og Clinton selv til Robert Gates, Timothy Geithner og Lawrence Summers er så godt som alle bekreftede og nær bekreftede utnevnelser av betydning så langt enten navn fra Clinton-æraen eller navn som på forskjellige måter er knyttet til gjennomføringen av den nåværende administrasjons politikk.

Nå behøver ikke det være en dårlig ting – Bill Clinton og andre presidenter før ham har raskt funnet ut hvor viktig det er for presidentens team å kjenne de politiske prosessene for å få gjennomført politikk av betydning. De prosessene kjenner alle de fem ovennevnte godt.

Mest signifikant er dette i finansdepartementets posisjoner. Påtroppende finansminister Timothy Geithner ser på papiret ut som et godt og naturlig (om enn lite spennende) valg. Han kjenner finansmarkedene som få andre og kommer ikke fra Wall Street. Han har vært sentral i arbeidet med finanskrisen som leder for sentralbanken i New York og var underminister for internasjonal økonomi på slutten av Clintons regjeringstid. Summers, Clintons arrogante finansminister, skal lede det nasjonale økonomiske rådet.

I tillegg til Geithners tilknytning til nåværende administrasjon jobbet de begge under finansminister Robert Rubin på slutten av 90-tallet og er tilhengere av hans økonomiske politikk. Rubin er i dag styremedlem i Citigroup, banken som denne uken for andre gang på to måneder ble reddet av amerikanske myndigheter. Han har også vært en pådriver for deregulering av finansmarkedene, blant annet opphevelsen av Glass-Steagall-loven i 1999 (som førte til at Citigroup kunne ekspandere sin virksomhet til kompliserte finansielle produkter). Og siden denne bloggeren snakket om mye makt på få hender for noen dager siden kan det kanskje nevnes at Rubins tidligere stabssjef og Rubins egen sønn er Obamas headhuntere for toppjobbene i finansdepartementet.

Hvor endringen kommer inn i dette bildet er vanskelig å si. Geithners handlinger så langt i finanskrisen gir ingen grunn til å tro på særlig kursendring i finanspolitikken på kort sikt. Teamet rundt ham er (så langt) så homogent at man kan spørre seg om meningsmangfoldet rundt diskusjonsbordet. Obama har riktignok opprettet en gruppe som skal rådgi presidenten om hvordan finanskrisen skal takles, ledet av tidligere sentralbanksjef Paul Volcker (81), men det er uklart hvordan denne gruppen blir sammensatt for øvrig og hvor mye makt den får. Her blir det ganske sikkert flere redningspakker, større statsgjeld og dundrende underskudd på budsjettene de neste par åra.

Jeg støttet (dog stemmeløs) Barack Obama under presidentvalget og har store forhåpninger til hva han kan gjøre med USA i de neste fire årene. Jeg er også tilhenger av å dømme folk for hva de gjør, ikke hva vi tror de vil gjøre. Det er ennå nesten to måneder til Obama sitter i det ovale kontor. Det er derfor for tidlige å felle noen dom over Obamas første ansettelser ennå. Men det er på tide at flere begynner å stille kritiske spørsmål rundt hva slags endring Obama egentlig kommer til å gi det amerikanske folket.

For mer rundt dette tema anbefales kommentarer i Dagsavisen
og New York Times, som inspirerte dette innlegget.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar