Bensinsytingen i perspektiv

Med rekordhøye oljepriser stiger bensinprisene verden over til høyder. Alt fra portugisiske fiskere og franske transportarbeidere til norske bilister er i harnisk.

I vårt landstrakte land litt i utkanten av resten av Europa nærmer litersprisen seg 15 kroner og FrP gjør kraftige hopp på meningsmålingene. Facebookgruppen Protestaksjon mot bensinpriser har fått bred mediedekning og over 120.000 medlemmer.

En såpass kraftig økning på bensinprisen vil naturlig nok påvirke både samfunnet og den enkelte. Men er konsekvensene egentlig så dramatiske? Er Norge virkelig det store Avgiftslandet? Har vi virkelig snart ikke råd til å kjøpe bensin lenger? Og er ikke prisøkningen blodig urettferdig overfor bygde-Norge? Og vi som er så avhengige av bilen?
 
Avgiftslandet Norge? Verken avgiftsnivå eller den siste økningen er særnorsk. Siden jeg flyttet til Storbritannia i 2005 har bensinprisene her ligget omtrent på norsk nivå og Gordon Brown vurderer visstnok for tiden en avgiftsøkning på 2 pence (20 øre) literen - fire ganger så mye som vår egen Kristin Halvorsen. Og det skjer i en tid med rekordlav oppslutning for Labour og sterk misnøye med Gordon Brown blant de lavtlønte etter flausen med sammenslåingen av de to laveste skattetrinnene.

Har vi råd? Som "verdens rikeste land" kommer Norge rimelig godt ut på de fleste sammenlikninger med andre land. Så også med bensinprisen - i 2007 hadde vi Europas nest billigste bensin når en justerer for kjøpekraft (som bare er rett og rimelig). På det tidspunkt betalte allerede de fleste vesteuropeiske land 16-18 kroner literen. Med sine 11 kroner literen var Irland billigst mens Polen opererte med relativt stive 31 kroner. Tenk deg hvordan en 30% økning i bensinprisen merkes der! Mer sammenlignbare land som Sverige, Danmark og Nederland var også dyrere enn Norge (hhv. 14, 14 og 16 kroner mot Norges 12).

Urettferdig fordeling? Det er ikke til å komme utenom at mange, spesielt i bygde-Norge, er avhengig av bil for å få hverdagen til å gå rundt. Dårlige kollektivtilbud, store avstander og aktive barnefamilier gjør at mange ikke har annet valg og synes det er urettferdig at bygde-Norge må ta store deler av regninga for økningen i oljeprisen. Men sånn er verden. Prisene går opp og ned. Av og til rammer det oss, av og til andre. I mens kan jo for eksempel bygde-Norge glede seg over vesentlig lavere boligutgifter, renere luft og større boltreplass.

Avhengig av bil? Ja, mange i Norge er nok det. Men det betyr ikke at forbruket (og dermed kostnadene) ikke kan reduseres. Mer miljøvennlige biler med lavere forbruk kan anskaffes. Mye unødvendig kjøring kan kuttes ut. Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet ble de fleste kjørt på håndball- og fotballtrening på kveldstid, til tross for at de fleste bodde innenfor 1-2 kilometer fra idrettshallen med bilfri gangvei fra dør til dør. Mange ble kjørt på skolen om morgenen. Jeg har ikke inntrykk av at dette fenomenet har avtatt særlig de siste årene - heller tvert i mot. Rånerne kjører rundt i gamle bensinslukere på tross av lærlingelønn og bor hjemme hos mor. Og den uøkonomiske kjørestilen mange sjåfører har utviklet med bråbrems og rask aksellering hjelper heller ikke på bensinforbruket.

Hvis vi går i oss selv har nok mange av oss godt av å bli tvunget til å tenke oss om to ganger før vi setter oss i bilen.

Jeg mener ikke med dette å feie under teppet skjevheten i hvordan den økte bensinprisen rammer. Og jeg vet selvsagt utmerket godt at å påpeke at andre har det verre gjør ikke nødvendigvis ens egen situasjon særlig bedre.

Men mitt hovedpoeng er dette:

Vi må ikke glemme at prisøkningene kommer som følge av en kraftig økning i oljeprisen - som igjen har steget primært på grunn av sterkt økende etterspørsel fra land som India og Kina. Vi har i mange år nytt godt av billige varer og tjenester fra underbetalte arbeidere i disse områdene og kunstig holdt vårt eget prisnivå både på mat, klær og andre varer nede.

Legg til at klimakrisen er delvis fremdrevet av vårt enorme forbruk av fossile brennstoffer - og at Norge er blitt "verdens rikeste land" nettopp gjennom å ha vært blant verdens største olje- og gassutvinnere over flere tiår. Det gir oss som nasjon et særskilt ansvar til å gå foran i miljøspørsmål.

Det er ikke gratis.

Og en kostnad vi bør være villige til å ta - for fremtidige generasjoners skyld.

1 kommentar:

  1. Veldig bra innlegg! Jeg er enig i det meste av det du sier. Interessant hvordan Norge i avisene fremstaar some et utrolig sytete land! Alle klager, liksom, samma hvilken om de er rod eller blaa eller gronne eller FRP.

    Og som du sier, de som bor utenfor byene har mange andre fordeler: lave huspriser, ren luft, ofte lite kriminalitet og alt det der. De velger selv aa bo der, og siden de kan kjope stor enebolig med hage for halvparten av det en ettroms koster i Oslo saa synes jeg ikke saa veldig synd paa dem. (Jeg tar selvfolgelig litt hardt i her.)

    SvarSlett