Barack Obamas utrolige prestasjon

Så er det i ferd med å bli offisielt, formelt og over. Etter et rush av superdelegater og John Edwards-delegater i løpet av dagen er Barack Obama i skrivende stund kun 5 delegater unna en majoritet av delegatene til demokratenes landsmøte i Denver august. Når stemmene fra Montana og South Dakota er ferdig opptelt i natt vil Barack Obama passere 2.118 delegater og innta tittelen "presumptive nominee" for demokratene.

Det er neppe tilfeldig at det er folkevalgte delegater som får æren av å sende Obama over målstreken. Det har vært mye debatt om superdelegatenes rolle de siste ukene og om hvorvidt de bør følge folkets mening eller stemme på den de selv støtter. Det er derfor noe symbolsk over å holde tilbake ytterligere støttemeldinger fra superdelegater og la folket få ta det siste dyttet. Det har vært et seigt dytt med flere store tap de siste ukene - litt som Brann og seriemesterskapet i fjor - men takket være en serie utrolig sterke resultater i februar var Obama i realiteten aldri truet.

Det er ingen liten prestasjon Obama har gjort. I løpet av de fire årene siden hans gjennombrudd ved det demokratiske landsmøtet i 2004 har han gått fra å være en relativt ukjent statssenator i Illinois til å bli historiens første afro-amerikanske demokratiske eller republikanske presidentkandidat. Han har kjørt en tilnærmet prikkfri kampanje og tatt media og bloggere med storm. Der Hillary Clinton har tatt av seg de tradisjonelle demokratiske velgerne, har Obama dratt en mengde unge og afro-amerikanske velgere ut av godsofaen og frem til valgurnene og valgmøtene. Han er uten tvil den mest spennende presidentkandidaten på veldig lenge men samtidig gjør hans relative ferskhet ham til et dristig men modig valg.

Hillary Clinton planlegger nå hvordan hun skal trekke seg ut av valgkampen og har hintet om at hun kan være interessert i å bli visepresident dersom partiet og Obama ønsker det. Det er vanskelig å se hvordan Obama kan nekte henne den posisjonen om hun virkelig vil ha den. Hillary har selv skrevet historie i denne nominasjonskampen - både som den kvinne som har vært nærmest en presidentnominasjon og som den personen som har fått flest primærvalgsstemmer i amerikansk historie (selv om Obama nok hadde tatt den rekorden om han hadde stått på valgseddelen i Michigan).

Men der Barack Obama har gjort det meste riktig har mye gått galt for fru Clinton. På tross av støtte fra en rekke partitopper og et favorittstempel som går flere år tilbake - og som så sent som i januar ga henne et tosifret forsprang på nasjonale meningsmålinger - greide hun bare å ende opp som en god nummer to, om enn med minste margin.

Jeg vil fortsette å blogge om valgkampen i tiden fremover, men før jeg går over til å følge kampen mellom Obama og McCain vil jeg dedikere et innlegg eller to til om hvordan Hillary tapte denne valgkampen - og om det dristige/modige valget demokratene nå har tatt.

1 kommentar:

  1. Er det ikke fantastisk! Som kvinne er det litt trist at jeg har mistet saa mye av respekten for Hillary, men hun rotet det virkelig til for seg selv og jeg er glad for at det er over. Jeg synes ogsaa kommentaren hennes paa lordag var litt taapelig, hvor hun snakket om "the glass ceiling" og at det fortsatt ikke var helt knust. Unnskyld meg, men jeg tror faktisk det er mer stigmatisk aa vaere en svart mann enn en hvit kvinne i USA!

    Hvis Obama naa kan mobilisere noen av de som vanligvis ikke stemmer til aa komme seg til valglokalet i november saa kan dette bli bra! Georgia, for eksempel, har gaatt til GOP ved de siste presidentvalgene men hvis svarte velgere kan mobiliseres bedre saa kan staten kanskje gaa over. Jeg er inspirert til aa dra ned til aa registrere velgere!!

    (PS Jeg vet at din blogg er en analyse men jeg ble revet med av noe jeg personlig synes er gode nyheter.)

    SvarSlett