Herfra til Montana, del 2

I forrige uke konkluderte jeg med at Barack Obama og Hillary Clinton antakelig kommer til å dele de gjenværende primærvalgene seg imellom. Dette er neppe særlig kontroversielt, men i dette innlegget vil jeg forklare hvorfor. Men greier Hillary å opprettholde momentumet fra den siste uken kan hun utfordre Obama i minst en av hans stater. Men vil det være nok til å vinne nominasjonen?

La oss begynne med de to nærest forestående primærvalgene, Indiana og North Carolina.

Indiana er ventet å bli den mest spennende, skviset som den er mellom Clintonbastionen Ohio og Obamas hjemstat Illinois. Med en stor andel katolikker og innbyggere som er blant de minst utdannede i USA bør Clinton hente mange stemmer. Samtidig er befolkningen vesentlig yngre enn Ohio og Pennsylvania (hvor Obama vant velgere under 30 med hhv. 26 og 20 prosentpoeng) og har et stort universitet. Ikke overraskende derfor at meningsmålingene viser dødt løp med fordel Clinton.

North Carolina er med sin høye andel afro-amerikanere blitt sammenliknet med både Virginia og Tennessee. Obama vant Virginia klart (28 poeng) fordi han var jevn med Clinton blant de hvite velgerne, som var både høyt utdannet og tjente bra. I Tennessee er den hvite befolkningen i stor grad fra arbeiderklassen og med overveldende flertall blant disse vant Clinton staten med 14 poeng. Men hvilken er den beste indikatoren for North Carolina? Vel, North Carolina er mindre velutdannet enn Virginia, men mer enn Tennessee. Medianinntekten ($40k) er såvidt høyere enn i Tennessee ($42k) men langt unna Virginias nivå ($56k). Fordel Clinton så langt. Men North Carolina er både yngre enn sine nabostater og har svært få katolikker. Derfor bør Obama vinne - men ingen bør være overrasket over at ledelsen hans har sunket et stykke fra de 15-20% han hadde for et par uker siden.

West Virginia og Kentucky ligger begge i tilknytning til fjellkjeden Appalachene. Dette er Clintonland til tusen - rurale områder bosatt av hvite arbeiderklassefolk uten særlig utdanning. Kartet nedenfor sier vel det meste - det viser resultater fra primærvalgene i Appalachestatene (rød for Clinton og blå for Obama; jo mørkere farge, jo større seier).


Kilde: The Electoral Map

Det øverste grå området er West Virginia. Ta med at staten er blant landets minst utdannede, har lave gjennomsnittsinntekt og blant landets høyeste gjennomsnittsalder. Her blir det Clinton på knock-out. Kentucky ligger til venstre på kartet og har en noe yngre befolkning enn West Virginia, men utdannings- og lønnsnivået er omtrent det samme. Klar Clintonseier men med noe mindre margin.

Oregon er Washingtons noe fattigere og mer rurale nabo. Obama vant Washingtons caucus med 37 poeng men det ubetydelige primærvalget ni dager senere trakk flere velgere og ga Obama en seier på kun 5 poeng. Clinton vant flere valgdistrikt i nærheten av Oregon og kan fort komme til å gi Obama mer kamp enn ventet 20. mai. Åpent men fordel Obama - og Clintons beste sjanse til en "overraskende" seier hun trenger for å bygge momentum med superdelegatene.

Montana og South Dakota er vanskeligere å forutsi siden alle sammenlignbare stater kjørte caucauses. Likevel anses begge stater som fertilt Obamaland på grunn av hans sterke støtte fra hvite arbeiderklassevelgere i Midtvesten (velgere han sliter med å overbevise i øvrige deler av landet). Montana er både bedre utdannet og har en eldre befolkning enn sine umiddelbare nabostater, samtidig som inntektsnivået er blant de laveste i USA. South Dakota har mye til felles med North Dakota hvor Obama vant caucausen med 24 poeng, men det er vanskelig å si hvordan et primærvalg vil slå ut, bortsett fra at Hillary Clinton vil gjøre det vesentlig bedre.

For Puerto Rico har vi ingen relevante data tilgjengelig og det er derfor umulig å forutsi hva som kommer til å skje der. Men Clinton leder med 13 poeng i den eneste meningsmålingen som er gjennomført på dette amerikanske territoriet som ikke får stemme til høsten.

Så - etter alt det må vi vel greit kunne regne ut hvem som vinner nominasjonen? Hadde det bare vært så enkelt... Det er ganske enkelt så jevnt at feilmarginen er mye større enn forskjellen på kandidatene - på tross av at de begge har vel etablerte og definerte velgergrupper. Og uansett hvordan man snur og vender på det vil dette avgjøres av superdelegatene.

Nedenfor har jeg satt opp et best-case scenario for både Clinton og Obama. Sannheten kommer nok til å ende ut sted i mellom. Jeg har brukt Jay Cost's estimater for oppmøte - jeg anser disse som konservative (oppmøtet i Pennsylvania ble vesentlig høyere enn hans estimat).

Hillary Clintons best-case scenario


Barack Obamas best-case scenario


Med et spenn fra 430,000 stemmer fordel Clinton til 300,000 stemmer fordel Obama er det bare å fastslå at her kommer nok de to til å mer eller mindre fordele både stater og stemmer seg i mellom. Og minst like viktig: Clinton skal streve med å ta inn særlig mer enn 40 delegater. Per i dag ligger hun 137 bak og vil derfor trenge støtte fra minst 2/3 av de gjenværende superdelegatene. Med tanke på at denne potten bare fortsetter å minke - og de i større grad trekker til Obama enn Clinton - er det mest sannsynlige utfallet at Obama kommer til å nå de nødvendige 2.024 delegatene i løpet av juni.

Men i teorien er det altså fremdeles mulig for Clinton å vinne. Tar vi med muligheten for at Florida og Michigan skal få spille en rolle øker sannsynligheten fra marginal til liten. Og skal hun overbevise superdelegatene (og media) om at hun har en legitim rett til nominasjonen må hun i mine øyne vinne flest stemmer. Hvordan ser så dette bildet ut i de to scenariene våre?


* Inkluderer resultatestimater for fire caucausstater som ikke rapporterte støtte til individuelle kandidater

Også her er det fordel Obama. Selv i et best-case scenario er Clinton avhengig av å ta med stemmene fra Florida for å komme foran Obama, og da med knappest mulig margin. Om lag 35 millioner amerikanere forventes å ha stemt for enten Obama eller Clinton når valgsesongen avsluttes. Antar vi en feilmargin på 1% (feilestimater av caucausresultatene, skjevfordeling pga. caucus/primærvalg, feilavkrysning, forhold som holder folk ufrivillig hjemme på valgdagen, feil på telleapparat, bortglemte stemmesedler, etc.) bør seiersmarginen være minst 50.5%-49.%, eller 350.000 stemmer. Dette vil være nærmest umulig for Clinton å oppnå. Obama oppnår imidlertid dette litt i sitt best-case scenario - med mindre både Michigan og Florida telles med, og caucausestimatene utelukkes.

Clintons beste håp er dermed uavgjort og at flere usikkerheter sås i superdelegatenes tanker om Obamas valgbarhet til høsten.


Interessante kart:
Median alder
Høyere utdanning
Median husholdsinntekt
Afro-amerikanere

4 kommentarer:

  1. Jeg synes du fortjener en kommentar etter disse lange og detaljerte innleggene! God analyse, men jeg tror du er litt for optimistisk ang. Hillary. Mange foler at hun er ute og en del har jo oppfordret henne til aa trekke seg for partiets beste.

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar!

    Jeg beklager hvis jeg fremstår som positiv på Hillarys vegne - det har jeg ikke vært siden tapet i Wisconsin. Jeg er imidlertid uenig med de som lenge har ment at Hillary burde trekke seg fordi hun er sjanseløs. Inntil forrige uke kunne hun fremdeles, i optimistiske scenarier, vinne flere stemmer totalt enn Obama og dermed ha et case overfor superdelegatene. Etter stortapet i North Carolina tror jeg ikke lenger dette er mulig, mer om dette i et nytt innlegg snart.

    SvarSlett
  3. OK, enig med deg. Noen kommentarer etter tirsdagens valg?

    SvarSlett
  4. Hei igjen og beklager sent svar.

    Etter Obamas klare seier i North Carolina er nominasjonskampen i praksis over. Derfor er det oppsiktsvekkende at støtten til Clinton holder seg på samme nivå som den har vært. Dette viser at Obama har en tøff jobb foran seg når han skal omvende Hillarys supportere frem mot høsten. Ettersom han har tapt terreng til McCain blant de uavhengige er han i realiteten sjanseløs uten å få med seg en stor andel av hennes velgere.

    SvarSlett