Statskirken: Hvorfor bare halvveis?

Stortinget har i dag gjort kirken mer uavhengig, men som i formålsparagrafspørsmålet tør ikke politikerne ta steget fullt ut. Statskirkespørsmålet er likevel viktigere prinsipelt, derfor er dette forliket enda mer skuffende.

Prinsippet om religionsfrihet og -uavhengighet er ikke kompatibelt med en statskirke.

Ved at politikere har direkte innflytelse på kirkens organer vil religionen nødvendigvis bli politisert (blant annet gjennom en egen kirkeminister som inntil i dag blant annet har utnevnt dens biskoper). Den andre veien har kirken formell innflytelse i politikken godt ut over det andre interesseorganisasjoner har (gjennom blant annet egen statsråd, krav om at et flertall av regjeringens medlemmer skal være medlem av kirken, offentlig finansiering og ved at landets overhode er dens øverste beskytter).

Til syvende og sist er religion basert på tro på én sannhet (med diverse tolkninger). Politikk er basert på overveide argumenter for og imot. Det sier seg derfor selv at de verken kan eller bør ha noe med hverandre å gjøre.

Dette viser seg veldig godt i for eksempel debatten om homoekteskap. Her har kirkens syn feilaktig blitt tillagt stor vekt, i alle fall av media. Ekteskap er ikke en kirkelig handling. Det er først og fremst en pakt mellom to mennesker for å vise hverandre kjærlighet og å trygge hverandre økonomisk om den andre skulle falle fra. Kirkens syn på homoekteskap er derfor irrelevant, selv om den selvfølgelig må ha rett til å nekte å velsigne homofile ektepar i kirken dersom den mener det strider mot dens tro.

Det er derfor på høy tid at vi fritar styringen av landet fra bindinger til kirken og samtidig gjør den til et uavhengig og valgfritt samfunn som styres av sine egne. Religionen får gjerne styre folks liv, men ikke våre samfunn. Religion har intet i et moderne demokratis grunnlov å gjøre, unntatt i form av respekt for religionsfrihet og -utøvelse.

Til slutt et lite sidespark: Jeg hører ryktene sier at i den nye verdiparagrafen vil Kongen være påkrevd å bekjenne seg til den kristne tro.

Hvordan kan et avansert demokrati påtvinge et menneske en tro gjennom et lands lovverk? Attpåtil fordi han er sønn av sin far?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar