Det Hillary skulle ønske hun kunne si

Politico hadde i helgen en interessant artikkel om den demokratiske nominasjonskampen. De hevder Hillary Clinton nekter å trekke seg fra valgkampen rett og slett fordi hun og ektemannen genuint tror Obama ikke har mulighet til å vinne høstens valgkamp. Jeg frykter hun kan ha rett.

Selv om Obama har et sterkt og beundringsverdig kandidatur vil han være en risikokandidat for demokratene. For hva kan vel ikke republikanerne gjøre med en kandidat som den jevne amerikaner vet såpass lite om når de greide å bryte ned både Al Gore og John Kerry, og som samtidig strever med å få grep om Reagandemokratene?

I tillegg til eventuelle nye feilsteg fra Obamas side får vi nok høre mye mer til det som til nå har vært mer eller mindre fremme i media;

Pastor Wright-skandalen vil bli brukt for det den er verdt - og litt til.

Hans liberale stemmegivning i senatet vil farges negativt i et Amerika hvor å være liberal fremdeles er nærmest for skjellsord å regne i mange kretser.

Dessuten vil vi utover høsten utvilsomt bli bedre kjent med Obamas forhold til den shady eiendomsbaronen Tony Rezko, hans nære forhold til de radikale Bernardine Dohrn and William Ayers og hans påståtte akademiske og elitistiske fremtreden. Blant annet.

Og Obama hjelper ikke akkurat seg selv heller.

Uttalelsene i San Francisco vil ikke gjøre det enklere å vinne tilbake de 28% av Hillarys velgere som ikke vil stemme på ham til høsten om han blir demokratenes kandidat - uansett hvor sanne de måtte være.

Vinglingen i synet på valgkampfinansiering kan fort komme tilbake for å gjensøke ham. Etter å ha slått alle fundraisingrekorder åpner han nå for å forbigå offentlig støtte i høstens presidentkamp for å kunne hente flere midler enn John McCain.

Og sist, men ikke minst: han strever med å få overbevist velgerne i de store og tunge svingstatene Ohio, Pennsylvania og Florida. De representerer tilsammen 68 av de 97 delegatene som kommer fra stater hvor John Kerry og George W. Bush var mindre enn 5% fra hverandre ved presidentvalget i 2004. En skal selvfølgelig ikke legge for mye vekt på meningsmålinger 7 måneder før valget. Men det er intet styrketegn at Obama ligger 8 prosentpoeng dårligere an mot John McCain enn det Hillary Clinton gjør i Ohio, 11,4 poeng dårligere an i Florida og 5 poeng dårligere an i Pennsylvania.

Og da hjelper neppe hans manglende imøtekommenhet på å finne en løsning i Florida og Michigan (17 delegater, 3.5% margin i 2004) kan svekke hans muligheter i to viktige svingstater betraktelig.

Så til tross for respekten jeg har fått for Barack Obama gjennom denne valgkampen og Hillary Clintons mange feil og mangler: Jeg frykter for at demokratene kan være i ferd med å velge John McCain til USAs 44. president.

Jeg håper jeg tar feil.

2 kommentarer:

  1. Takk for interessant innlegg her og bra kommentar i Dagbladet. Jeg trodde også en stund at Obama ikke var “electable”, men etter å ha sett hvor utrolig populær han er mange steder, lurer jeg på om han kanskje har en god sjanse likevel. Det er generelt sett mange flere som har stemt i disse primærvalgene enn tidligere (de siste årene) og mange av disse stemmer nettopp på Obama. Hvis han får nominasjonen, og klarer å få disse (mange av dem unge) til å stemme i november så tror jeg han kan gjøre det bra. (Hvis media kan slutte å snakke om hans Pennsylvania-kommentar! Som Jon Stuart sa for noen dager siden: Vil de ikke at presidenten skal være en del av eliten? Bedre enn resten av oss?)

    SvarSlett
  2. Takk!

    Jeg er imponert over hvordan Obama har taklet kritikken den siste måneden og at det virker å ha prellet av hans supportere. Jeg var redd mange ville falle fra når skjelettene begynte å ramle ut av skapene, men har nå større tro på at Obama vil dra med seg alle sine nåværende tilhengere også til høstens valg. Jeg er imidlertid mer bekymret over hans grep på svingstatene og Reagandemokratene. Uansett hva som skrives nå om et fargeblindt valg til høsten hvor røde stater skal bli blå og motsatt tror jeg det til syvende og sist er de samme svingstatene som kommer til å avgjøre også høstens valg.

    Og jeg er helt enig med Jon Stuart :)

    SvarSlett