Clinton vs Obama: Herfra til Montana

Med Pennsylvania bak oss er det på tide å se fremover mot de ni gjenværende primærvalgene. For er Hillary Clintons sjanse til å vinne reell eller er den skapt av media som vil holde valgkampen (og dermed nyhetsdekningen) i live så lenge som mulig?
 
For å begynne med konklusjonen: Jeg mener fremdeles at hennes sjanse er høyst reell, om enn aldri så liten. Og noe mindre enn den var før Pennsylvania. La meg forklare hvorfor.

I det de fleste delegatene fra Pennsylvania er fordelt leder Obama med 131 totale delegater. Ingen av kandidatene kommer til å vinne uten å få en vesentlig andel av de 300 gjenværende uavhengige superdelegatene over på sin side. Uansett hva Obamaleiren måtte hevde handler ikke dette lenger bare om å vinne flest bundne delegater. Hadde det vært det ville de gjenværende superdelegatene allerede flokket til Obama. Likevel står over 300 av dem fremdeles på sidelinjen.
 
For å vinne må kandidatene presentere kredible argumenter for hvorfor de bør vinne nominasjonen. Obama kan si at han har vunnet flest mandater og flest stater og dermed bør bli demokratenes presidentkandidat. Clinton kan på sin side fremme at hun har vunnet 6 av de 7 største statene de fleste med stor margin og deriblant de 3 store svingstatene. Men det beste argumentet vil i mine øyne tilfalle kandidaten som kan legge krav på seier i kampen om det totale antall stemmer. Og her er kampen ennå åpen.
 
Etter Pennsylvania leder Obama med 14,99 millioner stemmer mot Clintons 14,79 millioner (inkludert Florida men uten caucausestimatene). Et konservativt estimat sier at det er minst 3,5 millioner stemmer igjen å fordele i fastlands-USA - i tillegg kommer Puerto Rico hvor estimatene for oppmøtet varierer fra en halv million til to millioner. Med andre ord må Clinton vinne drøyt 52% av de gjenværende stemmene for at de to skal komme helt likt:
 
(tabellen viser hvor stor andel av stemmene i de gjenværende statene Obama og Clinton må vinne for at de skal ende likt)

Er det sannsynlig gitt at fordelingen er røft sett 50/50 så langt? For å finne svaret på det må vi se nærmere på de gjenværende statene. Ettersom kandidatene deler velgerne seg i mellom etter samme demografiske kriterier som de har gjort tidligere i valgkampen kan demografien i de resterende statene gi oss noen indikasjoner på hva vi kan forvente i de siste ni valgene.

Jeg har planer om å se nærmere på dette i et innlegg i neste uke, men kort sett ser det ut som følger:

Barck Obama bør vinne North Carolina klart (stor andel fargede velgere) og er også favoritt i Oregon (han vant nabostaten Washington), South Dakota og Montana (vant nærliggende stater). Disse statene ventes å ha et totalt oppmøte på drøye 2 millioner.

Hillary Clinton er storfavoritt i Kentucky og West Virginia (ennå mer ruralt og blue collar enn Ohio og Pennsylvania) og knapp favoritt i Indiana (grenser til Clintonvennlige Ohio og Obamavennlige Illinois). Oppmøtet er også her ventet å bli om lag 2 millioner.

Antakelig vil de to få omtrent like mange stemmer i disse statene totalt sett. I tillegg anses Hillary som favoritt i wild-cardet Puerto Rico. I realiteten er det umulig å forutsi både oppmøte og resultat her siden det er første gang de deltar i nominasjonsvalg og de demografiske skillegrensene i USA ikke nødvendigvis gjelder på Puerto Rico. Men skal Hillary vinne flere stemmer enn Obama er hun nok avhengig av storeslem i Puerto Rico.

Uten at jeg skal ta mine konklusjoner på forskudd har andre allerede regnet seg frem til mulige scenarier der Clinton ender opp med flere stemmer enn Barack Obama (1, 2). Hvor sannsynlige de er kan selvfølgelig diskuteres. 
 
Alt dette betyr selvfølgelig ikke at de 305 superdelegatene som (offentlig) ennå ikke har valgt side vil flokke seg til den som vinner stemmekampen. De har også mange andre hensyn å ta. Nå som Barack Obama har misbrukt sin siste sjanse til å ta knock-out på Hillary Clinton før primærvalgene er over skal jeg se nærmere også på superdelegatene i ukene som kommer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar