Stemmerett, bosted og globalisering

Rikspolitikernes debatter til tross, disse dagene tilhører lokaldemokratiet. Dessverre får ikke alle av oss deltatt der vi bor.

I år bruker jeg ikke stemmeretten min. Jeg har stemmerett ved kommunevalget i Melhus kommune, og ved fylkestingsvalget i Sør-Trøndelag. Jeg flyttet fra kommunen, og fylket, i 2005 – og i årene før det studerte jeg i Bergen. Mine foreldre flyttet fra kommunen for drøye to år siden. Jeg har altså ikke lenger noen tilknytning til Melhus, mens jeg besøker Sør-Trøndelag et par-tre uker i året. Jeg føler derfor ikke det er riktig at jeg skal vare med på å avgjøre hvordan disse stedene skal styres politisk. Lokalvalg skal avgjøres av de som har hverdagen sin der. Likevel er det altså her jeg har stemmerett ved lokalvalg.

Reaksjoner utenfra


Utenfor den norske ambassaden i London, fredag 29. juli 2011. Foto: Privat.

Blomstene som er lagt ned utenfor den norske ambassaden i London viser med tydelighet den omtanke mange utenfor Norges landegrenser føler for nasjonen etter 22.7. Mange av blomsterbukettene er lagt ned av nordmenn bosatt her i London. Men mange kommer også fra det internasjonale miljøet – briter, svensker, dansker og andre. Hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya har gått sterkt inn på folk også i utlandet.

Hvem vil ha de utdannede innvandrerne?

Den offentlige innvandringsdebatten handler gjerne om problemene, enten de er subjektive oppfatninger eller reelle. Derfor blir det ofte til at fokuset går mer på hvem man skal stenge ute fremfor hvem man ønsker å være attraktiv for.

Gillian Tett satte nylig søkelyset på effektene av nettopp dette i sin spalte i Financial Times. Hun hadde da møtt Motorolas topsjef Sanjay Jha for å snakke om, blant annet, mobilbransjens utfordringer. Svaret overrasket henne:

Instead of grumbling about government red tape, cut-price competition from China, or a shortage of bank loans, Jha declared that America has a “counterproductive” approach to immigration.

Skriblerier

I tillegg til denne bloggen bidrar jeg et par andre steder på verdensveven.

På ASL-bloggen har jeg skrevet litt om det britiske valget i forrige uke under tittelen LibDems de store taperne – men Labour grep ikke sjansen til å komme på offensiven.

På The Global Breakfast Club har jeg så langt skrevet to artikler (begge på engelsk). I The Issues with Tax Havens ser jeg på skatteparadisenes rolle i den globale økonomien og hvordan de bidrar til kapitalflukt fra fattige land. Jeg har også skrevet om hvordan politikere utnytter store sportsarrangementer til egen vinning. Den ble skrevet rett etter VM på ski i Holmenkollen, men har en generell vinkling og fikk tittelen Will the Real World Champion Please Stand Up.

Valgsystem på valg

Om en drøy uke går britene til valglokalene. I tillegg til lokalvalg enkelte steder skal det stemmes over forslag til valgreform, det såkalte Alternative Vote-systemet (AV).

Forandringen kan synes liten. Hver valgkrets skal fremdeles stemme inn én representant til House of Commons. Men i stedet for å sette et kryss ved siden av sin favorittkandidat, kan velgerne under det nye systemet rangere kandidatene. Dersom ingen kandidat oppnår 50% av stemmene, elimineres den kandidaten med minst stemmer og dennes stemmer overføres til disse velgernes andrevalg. Dette fortsetter til én kandidat når 50%. Tanken er at parlamentsmedlemmer skal måtte representere et flertall av velgerne i sin valgkrets, samt at man unngår at like partier kannibaliserer hverandre.